En krevende rolle
Av Hans Cappelen
Med byggherre sikter
vi til den som skal motta et bygg eller anlegg. Det er altså andre som skal levere dette til den som er
byggherre. Derfor kan byggherren også
bli kalt for "oppdragsgiver", "bestiller",
"mottaker", "kjøper" e.l.
Byggherren kan være en vanlig fysisk person, en juridisk person som et
selskap, en stiftelse eller en forening, en offentlig myndighet eller andre. Reglene er noe forskjellige ettersom
byggherren er en forbruker, andre private eller det offentlige.
Uttrykket tiltakshaver som vi finner i plan- og bygningslovgivningen, går på byggherrens forhold til myndighetene. Betegnelsen ”byggherre” går på kontraktsforholdene til rådgivere (”konsulenter”, bl.a. arkitekt), entreprenører og leverandører.
Byggherren må planlegge og opptre strukturert - ikke tilfeldig og vinglete. En byggherre som vakler for lenge med å ta beslutninger, som stadig ombestemmer seg, som ikke holder de andre aktørene informert, eller lignende, kan skape uro i rekkene og kan bli utsatt for mange krav om å utbetale mer penger.
Selv om byggherren engasjerer aldri så mange rådgivere og medhjelpere, er det byggherren selv som blir sittende igjen med bygget og alt ansvar og risiko som ikke ved kontrakter er pålagt andre.
Byggherren har både fordelene og
ulempene ved å være den som må
- bestemme rammene for prosjektet,
- stille med tomt
- sørge for finansieringen
- velge rådgivere og utførende
- ta stilling til uforutsette
begivenheter
- godta avslutningene av oppdrag og
byggearbeid
- forfølge uoppfylte krav
- sitte med "restansvaret"
Disse byggherreoppgavene tar tid,
de må ivaretas under hele byggeprosjektet og de fordrer en besluttsom holdning
til de problemene som oppstår.
Som for så mange prosjekter, er
det også for bygg og anlegg en del styringsverktøy som setter ledelsen og den
ansvarlige i stand til å bevare oversikten og holde i tømmene. Kontraktene og norske standarder
(NS)er sentrale styringsmidler. Tidsplaner er omtalt i standardene, men i
tillegg kan man ha en prosjektplan
for byggherrens egne aktiviteter, med daterte milepeler og fremdrift helt fra
første fase. I prosjektplanen kan man
ta med bl.a. hvilke enkeltpersoner som skal gjøre hvilke byggherreoppgaver, og
hvordan beslutnings- og informasjonslinjene skal gå til de øvrige aktørene som
skal være med i prosjektet. Ved
avslutningen av hver fase i prosjektet vil byggherren ha nytte av å ha en sjekkliste
for om de utarbeidete dokumenter er i samsvar med hverandre og om de blir fulgt
opp - eventuelt om prosjektplanen må bli revidert. Dette blir da byggherrens egen kvalitetssikring. Den skal
innebære en kontroll av om byggherren får det han har forutsatt og som han har
eller skal inngå kontrakter om.
Hvis byggherren er en enkeltperson må han sette av
tilstrekkelig av sin egen tid til byggherrefunksjonen. Først må den framtidige byggherren bruke tid
på å skaffe seg generell informasjon om hva det innebærer å være
byggherre. Så må han sette av nok tid
til den aller første fasen da målene med byggeprosjektet stilles opp og rammene
blir fastlagt. Deretter må han ha plass
på sin timeplan til å fatte løpende beslutninger underveis i prosjektet. Beslutningsgrunnlaget kan være tilrettelagt
av rådgivere og beslutningsmyndighet kan delegeres til andre når byggherren vil
begrense sin egenaktivitet og innflytelse på gjennomføringen av
prosjektet. Men til syvende og sist må
byggherren likevel forholde seg til den rådgiver som plasseres nærmest ham
selv. Er denne rådgiverens ytelser slik
byggherren vil ha dem og krever rådgiveren et akseptabelt honorar ? Ja, det er
spørsmål enhver byggherre blir stilt overfor.
Hvis byggherren er et selskap, et
offentlig organ, en forening eller annen institusjon, må det bestemmes hvem som
skal utøve byggherrefunksjonen. Det kan gjøres ved å nedsette en byggekomité. Da må det rette beslutningsorgan (styret, årsmøtet e.l.) hos
byggherren beslutte hvilke oppgaver og hvilke fullmakter byggekomitéen skal
ha. Med andre ord: hva skal komitéen
kunne bestemme, når skal komiteen starte opp og slutte med å bestemme osv.
? I byggekomiteens mandat skal da bl.a.
inngå å overholde de absolutte krav som byggherren måtte ha fastsatt - særlig tidsperiode,
finansiering og bygningsareal.
Alle komitémedlemmene bør være
mennesker som har en god forståelse både av økonomi og av samarbeid i et
prosjekt. Komiteflertallet bør nok
helst ha en viss teknisk innsikt, selvom teknisk utdannelse og yrkeserfaring
ikke kreves. Alle i komiteen bør ha
evnen til å fatte velfunderte beslutninger under tidspress og ut fra den
informasjon som det da er mulig å skaffe.
Komitéen vil tidvis måtte finne
seg i å stå i sentrum for mange kryssende interesser, og må være i stand til å
kjøre stødig i stor trafikk. Man må
orke å leve med at uventete ting dukker opp på byggeplassen, skader oppstår
plutselig, aviser og TV setter prosjektet under lupen, oppdragstagere blir
insolvente - og mange andre situasjoner som man uforskyldt kan havne i.
En krevende oppgave for
byggherreorganisasjonen er å samordne og styre brukerinteressene. I en
demokratisk organisasjon skal også brukerne høres og ha visse
påvirkningsmuligheter. Men
enkeltinteressene kan være uforenlige med hverandre og de kan kollidere med de
absolutte rammene for byggeprosjektet som er fastlagt av det besluttende organ
hos byggherren. Da hviler det på
byggekomitéen å ta sine selvstendige avgjørelser som vil måtte være upopulære
hos noen. Følgelig må slike
kontroversielle avgjørelser vært saklig og ordentlig begrunnet, og begrunnelsen
skal kunne bli åpent framlagt for de berørte.
Brukerinteressene bør vanligvis
være organisert i et brukerutvalg. Dette utvalget må selv ta stilling til alle
ønskene og kravene som kommer fra de berørte personene, før utvalget går videre
med informasjonen til byggekomiteen.
Kanskje kan det være praktisk å ha et av medlemmene i brukerutvalget som
medlem også av byggekomiteen ? Iallfall må det flyte tilstrekkelig informasjon
begge veier mellom utvalget og komiteen.
Men instrukser og pålegg til de prosjekterende og entreprenørene, bør
brukerne ikke kunne gi - og her har det vært syndet adskillig. Brukere har f.eks. sagt til entreprenøren at
det ikke "er så farlig" med ferdigstillelses-tidspunktet, selvom den
avtalte dagen har vært viktig for byggherrens prosjektledelse. Eller brukerne har bedt de prosjekterende
tegne om inngangspartiet, uten å forstå hvilke kostnader og tidsforskyvninger
dette innebærer. Når prosjektledelsen
deretter krever av entreprenør og prosjekterende at de inngåtte kontraktene
skal holdes, så påberoper disse seg bare å ha fulgt kontrabeskjedene fra
brukerne. Slike situasjoner er
vanskelige og brukerne bør bli gjort oppmerksom på at det bare er
byggherreorganisasjonen og den utpekte prosjektledelsen som skal foreta
bestillinger. Man må skape forståelse
hos brukerne for hvem som sitter med ansvaret og styringen i forhold til de
andre aktørene i prosjektet. Uklare
ordre- og beslutningslinjer kan ha store konsekvenser for tid, kvalitet og
økonomi.
******
Det er mye mer å si om byggherrens rolle, så dette får være noen smakebiter. Mer utførlig om byggherrerollen er det skrevet i boken Byggherren og kontraktene, som ventes å komme ut i mars 2001.