MISVISENDE VARSLER FRA ENTREPRENØRER

Tillatt med ensartede skjemaer ?

Det kan nok representere en betydelig forenkling, dersom entreprenørene kan sende ett og samme varslingskjema ved alle begivenheter. Jeg har sett at entreprenører på egen hånd har laget slike ensartede skjemaer og kalt dem "varsel om endring", eller "varsel om tillegg" (også kalt bare "vot"), eller "varsel om avvik". Imidlertid er ingen av disse betegnelsene fastsatt i NS 3430-3431, og varslingsbestemmelsene er forskjellige rundt om i standardene.

Entreprenørenes varslingsskjemaer kan likevel ha fått en og samme overskrift, uansett at de blir brukt i helt forskjelligartede situasjoner. Disse hjemmesnekrede skjemaene har ofte ferdigtrykte rubrikker for beskrivelse av slikt som meldingens innhold, konsekvenser for tid og kostnader, rubrikk for dato og for byggherrens mottagelse av skjemaet. I grovere tilfeller har skjemaet ikke hatt noen separat rubrikk for mottagelsen, men bare for "byggherrens aksept", og entreprenøren har krevet at byggherren undertegner straks han får skjemaet !

Selv den kyndige og erfarne byggherre kan bli forvirret av mindre. Skal han godta skjemaet bare som et varsel ? Eller skal han avslå å underskrive, for å unngå at hans underskrift blir tolket som at han godtar kravet/kravene i skjemaet ? Må han - for ikke å bli bundet - straks påføre skjemaet sine forbehold om at entreprenøren selv har ansvaret for tidsforlengelse og tilleggsvederlag ? Tør byggherren si fra med en gang til entreprenøren, eller er han redd for å forsure klimaet mellom dem ?

F.eks. har NS 3430 egne bestemmelser for framgangsmåtene når det inntreffer problemer med

Det burde være klart at ett og samme varslingsskjema ikke passer for alle disse situasjonene. Hvis det samme skjemaet brukes hele veien, vil det derfor lett oppstå misforståelser både om det er et riktig varsel avgitt i tide, og hva varslet i såfall går ut på. Byggherren skal merke seg at slike misforståelser må entreprenøren som benytter skjemaet, selv bære risikoen for. Dette følger både av alminnelige tolkningsregler og av samarbeids- og aktsomhetsplikten i NS 3430 pkt. 3, jfr. samme bestemmelse i NS 3431 pkt. 3. Uklarheter og tvil må gå utover entreprenøren og eventuelt avskjære ham fra de krav han mener å gjøre gjeldende ved bruk av ensartede og villedende skjemaer.

Spesielt i totalentrepriser og i forbrukerentrepriser har entreprenøren en mer utstrakt veiledningsplikt og omsorgsrolle overfor byggherren. Da har entreprenøren en særskilt plikt til å gjøre sine varsler, meldinger og andre underretninger til byggherren, så entydige og tilstrekkelige som mulig. Misligholder entreprenøren denne forpliktelsen, må han regne med å komme i ansvar og å miste rettigheter.

Mange byggherrer opplever at entreprenører på egen hånd kommer med ensartede varslingsskjemaer i ulikeartede situasjoner. Da bør byggherren reagere og kreve å få så spesifiserte opplysninger at han kan se om standardenes krav er oppfyllt. Slike skjemaer må byggherren og/eller hans konsulent granske med kritiske blikk. Er skjemaet uklart bør man kreve supplerende informasjon fra entreprenøren.

Entreprenørens varsler skal alltid gi klar beskjed til byggherren om hva varslet gjelder. Entreprenøren må alltid gjøre det klart om det er noe han stiller krav om, eller om skjemaet bare er ment å uttrykke noe entreprenøren vil opplyse om eller be om. Byggherren skal ikke bli påført tvil om hva det er entreprenøren mener.

Spesielt ved endrings-/tilleggsarbeider er det byggherren som skal pålegge endringer, og ikke entreprenøren som kan kreve endringer. Jeg har sett en del tilfeller der entreprenøren tilsynelatende krever en endring, mens det han skulle gjort var f.eks. å anbefale en endring, gi tilbud på pris for en foreslått endring, påpeke noe han mener er feil i arbeidsunderlag eller prosjekteringsmateriale, kreve fristforlengelse og/eller dekning av merutgifter osv. Byggherren blir dermed forvirret og kommer i skade for å svare uklart og ufullstendig.

Resultatet kan være at entreprenøren påstår seg å ha fått rett til mer tid og penger enn byggherren var forpliktet til å gi ham. Byggherren på sin side protesterer når han oppdager misforståelsen. Så blir det uenighet og tvist som krever en grundig gjennomgang av alt som er foregått. Man må til med tolkning av bestemmelser, dokumenter og handlinger, kanskje innhenting av ekspertuttalelser m.m. I verste fall ender det hele med en kostbar og tidkrevende rettssak. Eller kanskje med et ugunstig forlik, inngått bare for å få en rask slutt.

Så snart byggherren ser at entreprenøren bruker et ensartet skjema som ikke passer, bør byggherren underrette entreprenøren om at han ikke godtar det. Og er byggherren i tvil, bør han be entreprenøren redegjøre for bruken av skjemaet, slik at de begge unngår misforståelser.

Byggherrens rådgivere bør også være oppmerksom på denne problemstillingen. Det er de som skal bistå byggherren når problemer oppstår. Skal konsulenter utarbeide prosedyrer og rutiner for gjennomføring av entrepriser, "PA-bok" o.l., må de passe på at de ikke lager ensartede varslingsskjemaer som svekker byggherrens rettigheter. Gjør konsulentene feil her, er det de som kan komme i erstatningsansvar overfor byggherren.

hc/byggherre/varsler