Å fastlegge i en kontrakt hva arkitekten skal gjøre, er ikke alltid så greit. Spesielt kan det være vanskelig å liste opp arkitektens enkelte arbeidsoppgaver i de forskjellige fasene av et prosjekt. Til hjelp for å beskrive hva oppdragene går ut på, har vi i mange år hatt "Arkitektnormen". Den er laget av arkitektenes egen organisasjon, NPA. De fleste av normens oppdragsbeskrivelser ble ajourført i 1998 under navnet "Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse". Vi skal her bare se litt på disse.

Bør byggherrene godta å bruke disse ytelsesbeskrivelsene ? Stort sett er svaret ja, men ikke automatisk og ikke uten å se nærmere på hva som passer i det enkelte prosjekt. Allerede i ytelsesbeskrivelsene selv er det understreket at beskrivelsene normalt ikke skal "legges til grunn eller inngå som kontraktsdokument i sin helhet." I forordene heter det bl.a. at hovedformålet er å gi arkitektene systematiske oversikter over oppgavene. Med andre ord kan beskrivelsene primært sies å være sjekklister for hva som kan være med i oppdragene. Slik ytelsesbeskrivelsene er satt opp, kan de enten bli kopiert direkte eller bli bearbeidet nærmere.

Disse forsiktige anvisningene på hvordan beskrivelsene kan brukes, har sammenheng med at arkitektenes egne ytelsesbeskrivelser ikke skal begrense konkurransen om oppdrag i markedet. Det skal være fritt for oppdragsgiverne å avtale andre ytelser og andre opplegg. Av samme grunn forbød konkurransemyndighetene i sin tid at arkitektenes organisasjoner anbefalte den gamle Arkitektnormen. Men den hadde riktignok både detaljerte honorarbestemmelser og oppdragsbeskrivelser. Det var særlig spesifiseringen av honorartypene som kunne være konkurransehemmende.

Hvordan skal kontrakten være mellom byggherre og arkitekt ? De nye ytelsesbeskrivelsene gir ikke anvisninger på kontraktsutformingen. Det foreligger imidlertid en veiledning om kontrahering som NPA utga i 1993. Den gir opplysninger om metodene for valg og engasjering av arkitekt, avtaleformer og entrepriseformer. Sett med byggherrens øyne, kan vi kritisere noen av de mest "arkitektvennlige" retningslinjene i veiledningen. Men generelt sett gir den en praktisk og god oversikt.

Kontraktsbestemmelsene i den gamle rådgiverstandarden NS 3403, med avtaledokumentet NS 3413, er under revisjon. Nye utgaver, separat for rådgivning og prosjektering, har vært på høring, og vi venter nå på de to nye standardene. Når de foreligger, kan de danne grunnlag for arkitektkontrakter og bli supplert med ytelsesbeskrivelser for de enkelte oppdrag.

Pr. i dag har vi disse arkitektfaglige ytelsesbeskrivelsene fra NPA i egne hefter:

• Programmering
• Plan og regulering
• Prosjektering

I tillegg kommer det et hefte for prosjektadministrasjon, men det er ikke ferdig ennå.

I alle disse tre heftene er det en lang rekke nummererte punkter med stikkord for de oppgavene som hører med. Dessuten er punktene ordnet i kapitler og hovedavsnitt som inneholder generelle anvisninger og gir enkelte opplysninger om alternative opplegg. Den punktvise oppstillingen går helt ned i fire siffer, men beskrivelsene har likevel en generell karakter uten å ta med detaljene i det arbeidet som arkitekten skal utføre.

Jeg kan nevne noen eksempler fra heftet Plan og regulering. Denne oppdragstypen har fått kapittel nr. 5, der pkt. 5.1 er "Generelle ytelser", med bl.a. pkt. 5.1.1.2 Møtedeltagelse (uten angitt omfang eller frekvens), og 5.1.1.5 Reiser, studier (uten forklaring eller forbehold). Kapittel 5 består av 8 andre hovedpunkter som igjen er oppdelt videre, og der er f.eks. mange forskjellige møtetyper blitt spesifisert. Innledningene i hovedpunktene har henvisninger til plan- og bygningsloven, forskrifter m.m.

Den profesjonelle byggherren kan vurdere hvordan han vil bruke ytelsesbeskrivelsene, samt hva han bør legge til og trekke fra. Den mindre erfarne byggherren må be arkitekten selv redegjøre for hvordan ytelsesbeskrivelsene er å forstå og hva som skal tas med i oppdraget eller ikke.

For juristene gir ytelsesbeskrivelsene interessante tolkningsmomenter for hva som er inkludert i arkitektens oppdrag, når byggherre og arkitekt blir uenige. Men en korreksjonsfaktor er i så fall at det er arkitektene - ved sin organisasjon NPA - som har utarbeidet beskrivelsene. Dermed vil tolkningstvil kunne komme til å gå ut over arkitekten og ikke utover byggherren.