Av advokat Hans Cappelen, 1999

Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA

De teknisk sakkyndige skal foreta mange typer vurderinger ut fra sin faglige kunnskap. Det kan være vurderinger om det foreligger feil ved leveranser, hvordan utbedring skal skje, hvor stor erstatningen eller prisavslaget skal være, hva salgsverdien eller annen verdi skal settes til, osv. De sakkyndige kan også få en mer direkte juridisk rolle i en tvist, som oppmenn, meglere, domsmenn og skjønnsmenn. Rettslige regler kommer inn i alle disse situasjonene - kanskje til og med erstatningsansvar hvis det foreligger uaktsomhet på den sakkyndiges side.

Vi kan som utgangspunkt skille mellom tekniske fagspørsmål og rettsspørsmål. Tekniske spørsmål kan være slike som hvorvidt en ytelse har faglig god nok kvalitet, hvilke kostnader som medgår til et utbedringsarbeid eller til gjenanskaffelse av materialer, hva som er markedsnivået ved et salg osv. De rettslige (juridiske) spørsmålene dreier seg om rettsregler, særlig det å finne fram til reglene, tolke dem og anvende dem.

Noen ganger er skillet mellom tekniske og juridiske forhold helt skarpt, men slett ikke alltid. Forholdene kan dessuten være temmelig sammenblandet. Et eksempel har vi når det skal vurderes om det blir erstatningsansvar pga. uaktsomhet. Da kan den sakkyndige måtte fortelle juristen om feilen er et større eller mindre avvik fra det faglig normale, mens juristen må vurdere om dette må klassifiseres som uaktsomhet i rettslig forstand, eventuell grov uaktsomhet. Hvor stor erstatningen skal bli, kan avgjøres etter en kombinasjon av bl.a. den sakkyndiges vurdering av kostnadene, og den juridiske vurdering av hvor påregnelige disse kostnadene er.

De forskjellige sakkyndige kan ikke la være å kjenne de vanlige rettsreglene på sine fagfelt, selv når de bare skal opptre som teknisk fagkyndige. De må vite at vi har plan- og bygningsloven med forskrifter, at vi har Norsk Standard for visse entreprisekontrakter, at det finnes regler om konsesjon og forkjøpsrett, osv., osv. Men de nærmere tolkningene av en del bestemmelser kan by på vanskeligheter, selv for juristene. Slike tolkninger behøver ikke de tekniske sakkyndige å foreta på egen hånd.

De teknisk sakkyndige skal ikke begi seg inn på å anvende regler som de er usikre på. I allfall må de sakkyndige da ta de nødvendige forbehold i sine uttalelser. De må åpent si fra hvis de har foretatt en fortolkning de er usikker på, og hvis de er i tvil om en regel kan anvendes på det forholdet de vurderer. Ellers kan juristene og oppdragsgiveren bli villedet og problemer kan oppstå for både disse og den sakkyndige selv. Det beste vil ofte være at den sakkyndige heller råder oppdragsgiveren til å forelegge rettsspørsmålet for en kvalifisert jurist. En mulighet er å foreta alternative vurderinger ettersom den ene eller den annen rettsregel kommer til anvendelse.

En uriktig tolkning og regelanvendelse kan ha store konsekvenser, så som feil utbetalinger, hevning av kontrakt, frafall av erstatningskrav eller annet negativt resultat. Og feilen kan plutselig bli avslørt midt under viktige forhandlinger eller under en rettssak, slik at oppdragsgiveren taper og blir påført store utgifter. Dermed kan den sakkyndige selv komme i erstatningsansvar overfor oppdragsgiveren.

Jeg skal omtale kort noen juridiske feil som teknisk sakkyndige har begått. .

1. En sakkyndig ble bedt om å vurdere mangler ved et byggearbeid. Han kom med en lang uttalelse om entreprenørens feil og byggherren trodde han hadde en god sak. Så viste det seg at den sakkyndige ikke hadde sett på partenes kontrakt og ikke hadde oppfattet hvem som skulle gjøre hva. Med bred penn skrev den sakkyndige at entreprenøren hadde ansvaret for både den ene og den andre sviktende utførelsen. Men etter kontrakten var det byggherren eller hans sideentreprenør som skulle sørge for disse arbeidene ! Entreprenøren fikk verken utbedringsplikt eller erstatningsansvar. (Sideentreprenøren hadde for øvrig bygget videre på det arbeidsunderlaget den første entreprenøren hadde utført og som byggherren ikke reklamerte på ved overtagelsen fra den første.)

2. En byggherre ba en rådgiver vurdere om noen byggearbeider var riktig utført, spesielt gjaldt det om lydkravene var oppfyllt. Rådgiveren konkluderte med at arbeidene var iorden og byggherren var nær ved å slå seg til ro med denne uttalelsen. Men heller ikke her hadde den sakkyndige husket på å sjekke med entreprisekontrakten. Arbeidene var nok iorden i henhold til gjeldende byggeforskrift, men rådgiveren hadde glemt at forskriften bare har minimumskrav. I kontrakten var det satt strengere lydkrav og disse kravene var ikke oppfyllt. Det ble en meget kostbar ombygging for å oppfylle lydkravene.

3. Takstmannen ble bedt om å vurdere salgsverdien til en tomt. I taksten nevnte han ikke reguleringsbestemmelser eller tillatt utnyttelsesgrad. Takstmannen baserte dessuten verdiansettelsen på en større utnyttelse enn bygningsmyndighetene ville godta. Selger og kjøper hadde lagt taksten til grunn for overdragelsen. De måtte omgjøre sin kjøpekontrakt og mistet mye kostbar tid.

*************

Til slutt vil jeg bare nevne at rettsspørsmålet kan være så spesielt og uforutsett at den teknisk sakkyndige slipper fri fra erstatningsansvaret. En slik høyesterettsdom har vi i Norsk Retstidende 1995 side 1350 ff.