KAN BYGGHERRENE AVVISE KRANGLETE ENTREPRENØRER ?

Av advokat Hans Cappelen

 

Når byggherrer opplever entreprenører som spesielt kranglete, har de ikke lyst til å gi dem nye byggeoppdrag. Jeg mener ikke da de entreprenørene som kommer med tilleggskrav som er sakelige, men som likevel ikke blir innvilget. Nei, problemet er de entreprenørene som stadig fremmer klart uholdbare krav som påfører byggherrene mye plunder og heft med tilbakemeldinger, brevskrivning osv. Dette problemet er aktuelt fordi de vanlige kontraktsstandardene har en rekke bordet fanger-regler som gjør at byggherrene ikke bare kan la være å svare på uholdbare krav. 

 

Byggherrene rister på hodet, sukker og spør om de virkelig må inngå nye kontrakter med entreprenører som har vist seg å være så brysomme. Om de må det, kan diskuteres  - iallfall for de byggherrene som benytter de vanlige regelsettene for anskaffelser. Verken anbudsstandarden NS 3400 eller regelverket for offentlige anskaffelser, har direkte bestemmelser om å avvise vanskelige og kranglete entreprenører. Vi har også spørsmålet om det i det hele tatt lar seg gjøre å stille opp sakelige kriterier for å skille ut de entreprenørene som er av denne typen.

 

Entreprenørenes opplysninger om sine kvalifikasjoner sender de til byggherren

·        enten ved en separat prekvalifisering

eller sammen med tilbudet om leveransen ved

·        direkte anskaffelser

·        konkurranser med forhandling

·        anbudskonkurranser (der forhandlinger er forbudt)

Iallfall de offentlige byggherrene, skal vurdere kvalifikasjonene før de vurderer selve leveransen og tildeling av kontrakten.

 

Private byggherrer og avtalefrihet

De byggherrene som ikke er bundet av regelverket for offentlige anskaffelser, kan stort sett selv bestemme hvordan de vil inngå kontrakter. Mange private byggherrer velger å finne fram til aktuelle entreprenører uten noen form for prekvalifisering. En privat byggherre tar ofte direkte kontakt med et par-tre entreprenører og ber dem gi tilbud som de kan forhandle videre om. Dermed kan byggherrene selv enkelt og greit utelukke entreprenører som de synes er vanskelige.

 

Andre byggherrer ønsker å holde en formell anbudskonkurranse i samsvar med NS 3400. En fordel med slike anbudskonkurranser er at byggherren slipper å forhandle. Han kan ta et anbud slik det er inngitt, når dette anbudet er det beste i en konkurranse med flere anbud. Den private byggherren kan også starte med å avholde en prekvalifiseringsrunde og så ha en begrenset anbudskonkurranse. Byggherren må i disse tilfellene først sette opp kriteriene for prekvalifiseringen av anbyderne. Ellers vil ikke mulige anbydere vite om de overhodet er aktuelle, og byggherren kan risikere å få erstatningskrav fra anbydere som er lokket inn i en konkurranse der de ikke har noen mulighet for å vinne. Samme regler gjelder for offentlige byggherrer.

 

Den private eller offentlige byggherre kan ønske å holde en åpen anbudskonkurranse der alle kan delta. Også da har byggherren adgang til å sette opp kvalifikasjonskrav, men han må si klart fra om det er noen han vil utelukke. Byggherren må ta med kvalifikasjonskravene i det anbudsgrunnlaget han sender ut, slik at potensielle anbydere kan gjøre seg kjent med kriteriene før de begynner å regne på anbudet.

 

Byggherrer som er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser

Det er mange strenge bestemmelser i dette regelverket som skal beskytte entreprenørene mot feil og urimeligheter fra byggherrene. Skal entreprenører bli utelukket fra konkurranser om offentlige anskaffelser, må det foreligge grunner som kan forsvares ut fra regelverket. Byggherrene har på sin side et vern mot entreprenører som er uegnet, særlig gjennom bestemmelsene om å avvise slike entreprenører. Blant annet kan byggherren avvise entreprenører som er på vei til skifteretten, eller er dømt for ”straffbare forhold som angår den yrkesmessige vandel”.

 

Byggherren har altså lov til å luke ut verstingene. Hva med entreprenører som har gjort klare brudd på plikten til lojalitet, samarbeid og aktsomhet, jfr pkt 3 i NS 3430 og 3431 ? Byggherren kan iallfall avvise de entreprenører som ”i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje”, som forskriften uttrykker seg. Dette betyr trolig at byggherrene kan avvise de verste kranglefantene, når slike alvorlige forsømmelser er på det rene. Hvordan byggherrene kan skaffe seg opplysninger om forsømmelsene, skal jeg omtale nedenfor.

 

Forskriften om offentlige anskaffelser åpner for at byggherren kan stille flere kvalifikasjonskrav enn de som er direkte fastsatt i lov og forskrift. Men forskriften bestemmer uttrykkelig at byggherren bare kan sette krav som ”skal sikre at leverandørene er egnet til å kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene og skal stå i forhold til den ytelse som skal leveres.” I tillegg gjelder de alminnelige bestemmelsene om forsvarlighet, likebehandling, etterprøvbarhet m.fl. under hele anskaffelsesprosedyren.

 

”Ikke vanskelig og kranglete” som kvalifikasjon ?

I utgangspunktet synes jeg det er sakelig å ikke ville ha entreprenører som er vanskelige og kranglete. Slike entreprenører er brysomme og tidkrevende for byggherren, så de kan komplisere og fordyre et byggeprosjekt ganske mye. Byggherrens problem er da hvordan han skal kunne påvise at en entreprenør virkelig er av denne typen. Et så enkelt kriterium som ”vanskelig og kranglete”, kan ikke brukes. Et slikt kriterium uten noen form for presisering, kan ikke bli dokumentert, etterprøvd og kontrollert.

 

Offentlige byggherrer har vurdert å kreve at leverandørene opplyser om de har vært involvert i rettssaker de siste to årene  - og i så fall i hvor mange. Dette går det nok heller ikke an å bruke for en vurdering av kvalifikasjoner. Rettssaker kan jo også skyldes vanskelige byggherrer, selv om det unektelig gir et negativt inntrykk når enkelte entreprenører har så mange rettssaker. Private byggherrer ønsker iallfall å holde seg unna slike.

 

Alle byggherrer kan imidlertid kreve at entreprenører gir opplysninger om referanser, bl.a.

en oversikt over arbeider som er utført i løpet av de siste fem år, sammen med attester over tilfredsstillende utførelse av de viktigste arbeidene. Attestene skal angi arbeidenes verdi samt tid og sted for arbeidsutførelsen, og oppgi hvorvidt arbeidene er blitt fagmessig utført og behørig fullført. Vedkommende myndighet skal om nødvendig oversende attestene direkte til oppdragsgiver. (Offentlig anskaffelsesforskriften § 5-11 (1) f nr 2, jfr §§ 12-5 og 12-6.)

 

Disse attestene kan være verdifulle for byggherrene. Attestenes opplysninger om tilfredsstillende og fagmessig utførelse, kan kanskje ha med hvordan entreprenørene oppfylte samarbeidsplikten ? Trolig vil mange uberettigede tilleggskrav være brudd på den alminnelige plikten til samarbeid, lojalitet og aktsomhet.

 

Kanskje kan man kreve at entreprenørene opplyser hvorvidt de i sine siste byggeprosjekter har satt fram mange krav om tillegg som ikke ble innvilget av byggherren og/eller retten. Opplysningene kunne bli presisert i retning av hvor mange krav og hvor store beløp, for eksempel i byggeprosjekter de siste fem årene. Jeg er usikker på hvor langt en byggherre kan gå her. Er det noen av leserne som har meninger om dette ? Er det noen som har andre forslag for å skille ut de entreprenørene som er kranglete og vanskelige ?

 

Evalueringsrapporter

I større bygge- og anleggsprosjekter hender det at byggherrene får utarbeidet evalueringsrapporter for å vurdere gjennomføringen av prosjektene. Da er også entreprenørenes innsats blitt vurdert. Jeg har nylig sett en rapport der det er påpekt flere tilfeller hvor en entreprenør viste manglende respekt for helse, miljø og sikkerhet. Disse forholdene ble tillagt vekt som ”negative kvalifikasjoner” under vurderingen av entreprenøren i neste byggeprosjekt.

 

Byggherrene kan også evaluere entreprenørens samarbeidsevne, aktsomhet og fremsettelse av krav om tillegg. En slik evaluering kan vel være grunnlag for de attester som er nevnt i forskriften om offentlige anskaffelser ? Ja, kanskje kunne flergangsbyggherrene utveksle slike evalueringsrapporter ? Byggherrene kan vel forbeholde seg å innhente slike rapporter fra tidligere prosjekter ? I så fall bør nok entreprenørene få anledning til å vedlegge sine kommentarer til evalueringene.