LITT OM PLUNDER OG HEFT HOS ENTREPRENØRENE

Av advokat Hans Cappelen

Oslo 2003

Det kan være store beløp som en entreprenør krever at byggherren dekker, når det er blitt lenger byggetid og entreprenøren ikke er årsak til forsinkelsen. I disse tilfellene krever entreprenøren ofte dekket også merutgifter til såkalt ”plunder og heft”, men beregningen av disse merutgiftene er vanskelig.

Utgangspunktet

Et byggeprosjekt kan bli forsinket av så mange grunner. Når det blir forsinkelser, betyr det normalt høyere kostnader for både entreprenør og byggherre. For eksempel må byggeplassen drives i lenger tid og brukerne kommer ikke inn i bygget til fastsatt tidspunkt. Årsaken til forsinkelsen kan være noe som byggherren bærer risikoen for. Da kommer vanligvis entreprenøren med krav til byggherren om å betale de merutgiftene som entreprenøren er blitt påført.

Dersom byggetiden blir forlenget uten at det blir produsert noe mer, oppstår det et produktivitetstap. Entreprenøren produserer mindre pr medgått time, totalt sett. Dette kaller vi også effektivitetstap, og det er i hovedsak dette som kalles plunder og heft for entreprenøren. Er dette merutgifter som entreprenøren kan kreve dekket ifølge NS 3430 pkt 17 og 21 ? Ja, det kan de være og da stiller ordlyden i pkt 17 og 21 strenge krav til entreprenørens bevisføring. Han må påvise hva som er merutgifter og at de står i årsaksammenheng med bestemte, inntrådte forhold. Det krever en detaljert dokumentasjon som entreprenører ofte ikke greier å framskaffe. Derfor forenkler entreprenørene bevisføringen og de bruker flere modeller for å beregne sine krav. Men hvordan kan byggherren kontrollere at slike forenklede beregninger gir et riktig uttrykk for entreprenørens merutgifter ? Vel, i utgangspunktet har iallfall en kyndig byggherre så god innsikt i prosjektet, at han kan se om entreprenørens krav har rimelige proporsjoner eller om det virker for høyt. Det er når entreprenørens krav ikke består denne ”enkle proporsjonstesten”, at det blir vanskelig.

Produktivitetstap og timetall

En av beregningsmodellene benytter timetall. Denne modellen kan gå ut på å vise differansen mellom medgåtte timer og kalkulerte timer. (Disse ”timene” er arbeidstimer samt timer for maskinleie.) Ikke sjelden mener byggherren at den påståtte differansen er uforholdsmessig høyt. Det kan være at det kalkulerte timetallet virker for lavt, eller det medgåtte timetallet virker for høyt – eventuelt begge deler. I slike tilfeller blir det spørsmål både om timetallene er relevante og om de er faktisk riktige. Jeg går ut fra at det ikke er vanlig at entreprenører bevisst oppgir uriktige tall, så jeg ser her bare på spørsmålet om timetallene er relevante.

Entreprenørens anførte timetall kan sies å være ”relevante”, særlig når (1) kalkulert timetall var forsvarlig beregnet da anbudet/tilbudet ble kalkulert, og (2) medgått timetall er benyttet så rasjonelt som det lot seg gjøre i byggetiden. Disse to faktorene kan ha skjønnsmessige sider som er vanskelige å vurdere i ettertid. Jeg vil likevel nedenfor ta opp noen typer av timer som entreprenøren må holde utenfor beregningene.

Først kalkuleringen: Entreprenøren kan ha underkalkulert timetallet, spesielt hvis han var for optimistisk. Han kan også ha satt timetallet lavt for å kunne gi en lav anbudssum i skarp konkurranse. I anbud og tilbud er timetallene ikke synlige, fordi det brukes enhetspriser, som står i poster for leverte ytelser som måles i løpemeter, kvm, stk osv. Enhetsprisene er satt sammen av bl.a. materialer, arbeid og fortjeneste. Det kalkulerte timetallet er derfor ukjent for byggherren under kontraheringen. Vanligvis behøver heller ikke byggherren tenke noe på hvilke timetall entreprenøren mener vil gå med, fordi det er entreprenørens risiko. Byggherren blir derfor lett skeptisk når entreprenøren senere sier at han kalkulerte et lavt timetall.

Dersom entreprenøren har kalkulert sitt anbud eller tilbud med for få timer, kan han ikke ta igjen disse timene når han krever dekning av merutgifter. Det sentrale i begrepet merutgifter, er de utgifter som entreprenøren ellers ikke ville ha hatt. Hvis entreprenøren i alle tilfelle ville ha fått et høyere timeforbruk enn han kalkulerte med, så skal dette merforbruket ikke med i de merutgifter som byggherren må dekke.

Så har vi de medgåtte timene: Når dette antallet virker for høyt, vil byggherren spørre seg om entreprenøren har tatt med for mange timer. Entreprenøren kan for eksempel ha hatt et overforbruk av timer som kunne vært unngått. Kanskje har han somlet unødig, da det oppsto forsinkelser på byggherresiden ? Entreprenøren skal begrense eller forebygge merforbruket av timer, så langt han kan med rimelige midler, ifølge NS 3430 pkt 21.1. Timer som medgår, men som kunne ha vært unngått med rasjonelle tiltak, skal byggherren ikke betale for. Heller ikke kan entreprenøren ta med timer som han har brukt til tilleggsarbeider og som byggherren betaler separat. Ellers blir det dobbelt betaling.

Det er åpenbart at det kan bli vanskelig for byggherren å vurdere de mange forskjellige timetallene. Derfor må entreprenørene redegjøre godt for de timetallene som ikke består den enkle proporsjonstesten - senest når byggherren kommer tilbake og stiller spørsmål.

Utenfor produktivitetstapet

Situasjonen er ofte komplisert. I mange prosjekter er det ikke ethvert tidsrelatert problem på byggherresiden, som behøver å føre til at entreprenøren blir forsinket i forhold til fristen for ferdigstillelse. Ikke alle aktiviteter i en fremdriftsplan ligger på kritisk linje. Og en viss samordning og tilpassing av produksjonen har entreprenørene plikt til, jfr NS 3430 pkt 3 og 18.2. Da kan entreprenøren måtte bruke flere timer enn han opprinnelig hadde håpet på. Slike timer skal likevel entreprenøren ha inkludert som en mulighet allerede da han kalkulerte sitt anbud eller tilbud.

Dessuten kan det være flere årsaker til at det er blitt en forlenget byggetid i et bygge eller anleggsprosjekt. En medvirkende årsak til den lengre tiden, kan være endringer byggherren har pålagt entreprenøren i form av tilleggsarbeider. De timene som inngår i tilleggsarbeidene, kan entreprenøren ikke kreve betalt to ganger. Entreprenøren kan imidlertid ha muligheter for å justere prisene for tilleggsarbeider, hvis forutsetningene for enhetsprisene er blitt forrykket, bl.a. etter NS 3430 pkt 28.4.

En annen medvirkende årsak til samlet forsinkelse og timeforbruk kan ligge innenfor entreprenørens eget risikoområde. Disse timene må skilles ut, for de skal byggherren ikke betale for. Det samme gjelder hvis entreprenøren har brukt timer til forsering for å innhente forsinkelser han selv bærer risikoen for. I slike tilfeller må entreprenøren forklare hvordan han har skilt ut de irrelevante timene.

Entreprenøren må også skille ut de timer og merutgifter som oppstår på grunn av økt rigg og drift på byggeplassen (eller ”generalomkostninger”). Slike merutgifter fremmer entreprenørene vanligvis som et separat krav, og da kan han bare ta med de tidsavhengige postene som blir påvirket av en forlenget byggetid. Det økte timetallet til rigging og drift, må entreprenøren i så fall trekke fra i de totale timene.

Priser, varsling og andre spørsmål

Jeg har her langt fra sett på alle spørsmål i forbindelse med plunder og heft.

Jeg nevner kort det viktige spørsmålet om hva som er riktige timepriser. Ofte bruker entreprenørene de timeprisene som er oppført i kontrakten for endringer utført som regningsarbeid. I disse prisene er det medregnet entreprenørens fortjeneste og annet dekningsbidrag. Fordi slike priselementer ikke er ”utgifter”, skal de ikke dekkes som merutgifter. Disse priselementene må derfor trekkes ut av timeprisene, for å kunne få fram de riktige merutgiftene. Jeg nevner likevel for ordens skyld, at dette synspunktet er blitt bestridt av entreprenørsiden og dens advokater. Trolig vil regelen også bli forandret ved revisjonen av NS 3430.

Et annet viktig spørsmål er hvorvidt entreprenøren har varslet kravet i tide, og hvorvidt kravet er bortfalt på grunn av for sen varsling, se f.eks. NS 3430 pkt 17.5 og 21.2 (samt reglene om sluttoppgjør i pkt 31). Krav om dekning av merutgifter skal entreprenøren varsle ”uten ugrunnet opphold”, etter han ble klar over at merutgifter til plunder og heft oppsto eller ville oppstå. Dermed kan det bli vanskelige spørsmål om når slike tidspunkter virkelig inntraff.

Videre har vi bl.a. forholdet til reglene om forsinkelse og dagmulkt i NS 3430 pkt 20. Og vi har reglene om bevisføring og tvilsrisiko ved tvistebehandling.