Entreprenørens krav om dekning av merutgifter

Av advokat Hans Cappelen

Når det inntreffer uventede begivenheter under byggesakens gang, får byggherren ofte krav fra entreprenøren. Typisk krever entreprenøren da lengre byggetid og mer penger. Her skal vi se litt på byggherrens plikt til å dekke de merutgifter som entreprenøren blir påført. Ofte synes byggherren at det er vanskelig å vurdere entreprenørens krav om slik dekning.

Det kan være at entreprenøren blir hindret av slikt som uventede grunnforhold, feil i prosjekteringsmaterialet eller forsinkede tegninger. Dette er noe som vanligvis ”henføres til byggherren” som det heter i standardenes ordbruk. Vi snakker også om de forhold som ligger innenfor ”byggherrens risikoområde”. Blir entreprenøren påført merutgifter av slike årsaker, kan han starte med å kreve utgiftene dekket av byggherren. Hvorvidt entreprenøren så skal få merutgiftene dekket, avhenger av om flere betingelser blir oppfylt.

Hovedvilkår for dekning av merutgifter

Jeg tar her utgangspunkt i bestemmelsene fra entreprenørstandarden NS 3430 pkt 21. Hovedvilkårene der er de følgende :

1 Entreprenøren må være blitt påført merutgifter , dvs. tilleggsutgifter i forhold til de utgifter som entreprenøren ville ha hatt i alle tilfelle, jfr. NS 3430 pkt. 21.1, 1.ledd. Entreprenøren må selv sannsynliggjøre at merutgiftene virkelig er av denne typen, samt påvise hvilke konkrete merutgifter han har hatt. Hvis det er usikkert om merutgifter er oppstått, er det entreprenøren som må forklare og/eller dokumentere disse.

2 Merutgiftene/tilleggene må være påført entreprenøren av bestemte årsaker som ”må henføres til byggherrens forhold”, jfr NS 3430 pkt. 21.1, 1.ledd. Eksempler er forsinkelser og feil i arkitektens tegninger. Entreprenøren må selv påvise årsaksammenhengen mellom de enkelte forholdene og de påførte utgiftene. For eksempel hvis utgiftene like gjerne kan ha andre årsaker, er det entreprenøren som må forklare og dokumentere årsaksammenhengen. De rene anslag over utgifter som kan være mulige utgiftsposter, er normalt ikke tilfredstillende. Entreprenøren må selv sørge for å presisere og begrunne hva som er årsaksammenhengen mellom de angivelige utgiftspostene og de konkrete forholdene han vil påberope seg.

3 Entreprenøren må ha varslet byggherren skriftlig om at han vil kreve fristforlengelse og dekning av merutgifter, jfr. NS 3430 pkt. 21.2 med henvisning til pkt 17.5.

4 Dette varslet må entreprenøren først ha gitt uten ugrunnet opphold etter at han ble oppmerksom på forhold som er oppstått eller vil oppstå, ellers taper entreprenøren sin rett. Entreprenøren kan varsle gjennom brev eller i form av møtereferater, dersom ikke andre varslingsprosedyrer er spesielt avtalt.

5 Entreprenøren må deretter innen rimelig tid ha nærmere spesifisert og begrunnet sitt krav, slik at byggherren kan etterprøve og kontrollere at vilkårene er oppfylt.

6 Entreprenøren får bare dekket merutgifter som han ikke kunne begrense eller forebygge med rimelige midler, jfr NS 3430 pkt. 21.1, 2.ledd

7 Entreprenøren får bare dekket merutgiftene i et begrenset omfang, dersom de påløper ved at byggherren på sin side har fått fristforlengelse, jfr NS 3430 pkt. 21.1, 3.ledd.

8 Entreprenøren får ikke dekket merutgifter når de er en følge av at fremdriften hindres av uforutsette hindringer innenfor eller utenfor hans kontrollsfære (”force majeure”-lignende begivenheter m.v.), jfr. NS 3430 pkt. 17.4.

Det kan dermed bli mange ganske vanskelige spørsmål som oppstår både for entreprenøren og for byggherren. Når merutgiftene er på større beløp, må begge parter gå grundig inn i de enkelte beregningene. En del spørsmål går igjen og kan føre til tvister. Jeg skal kort ta opp noen av disse her.

Hva er ”merutgifter” ?

Det er i NS 3430 ikke snakk om dekning av entreprenørens tap eller om erstatning. Her er NS 3430 forskjellig fra den tidligere NS 3401. De gamle dommene som avgjør spørsmål knyttet til NS 3401, er derfor ikke anvendelige ved kontrakter etter NS 3430. Entreprenøren får etter NS 3430 ikke dekket tapt fortjeneste eller tapt mulighet til å inntjene dekningsbidrag.

Følgelig kan ikke entreprenøren benytte kontraktens enhetspriser i disse tilfellene, selv om de fører til merarbeid som kontrakten har priser for. Enhetsprisene inneholder jo bl.a. dekningsbidrag og entreprenørens fortjeneste. Det kan føles urettferdig for entreprenøren å måtte gjøre ekstraarbeid pga uventede forhold, uten å få fortjeneste på disse arbeidene. Likevel er disse bestemmelsene ledd i den avveiningen mellom kryssende hensyn som hele NS 3430 er basert på. Standarden gir mange bestemmelser som er gunstige for byggherren og mange andre som er gunstige for entreprenøren.

Under den revisjonen som pågår av NS 3430, er dette spørsmålet visstnok også diskutert. Vi får håpe og tro at byggherrene oppnår å få andre fordeler i standardbestemmelsene, dersom revisjonskomiteen vil gå bort fra prinsippet om at entreprenøren bare skal få dekket sine ”merutgifter”.

Jeg har sett adskillige krav fra entreprenører om dekning av merutgifter, der entreprenørene prøver seg med å legge kontraktens enhetspriser til grunn. Dette gjelder selv anerkjente entreprenører, representert ved store advokatfirmaer som burde kjenne reglene bedre.

”Plunder og heft”

De uventede begivenhetene kan medføre ”kjepper i hjulet” eller forstyrrelser for entreprenørens arbeid. Han får ikke utført sine arbeider med den effektivitet og produktivitet som han hadde planlagt. Selv når han måtte oppnå å få en fristforlengelse, kan han likevel få en dyrere utførelse enn forutsatt. Også dette kan være ”merutgifter”, men det medfører til dels ganske store problemer, å skulle beregne hvor mye disse utgiftene egentlig utgjør.

De fleste byggherrer vil neppe reagere negativt, dersom entreprenørens krav holder seg innenfor de beløp som virker rimelige og naturlige. Noe innslag av usikkerhet og skjønnsmessig beregning kan være akseptabelt. Det er ikke alltid nødvendig for entreprenøren å skulle legge fram en dokumentasjon på hver eneste krone.

Problemer oppstår når entreprenørene prøver seg på høyere beløp enn det som virker mest sannsynlig for byggherren. Dersom entreprenøren tar godt i, for eksempel for å ha noe å gå på under forhandlinger, risikerer han at situasjonen skjærer seg. Da kan byggherren på sin side komme til å nekte enhver dekning av denne typen merutgifter, slik at det ender opp med en tvist.

Rigg og drift

Ved endringer er prinsippet i NS 3430, at poster i rigg- og driftkapitlet behandles som enhver annen post i mengdefortegnelsen. Også i kapitlet om merutgifter i NS 3430, er rigg og drift behandlet likt med enhver annen utgiftstype. Vi får derfor de samme vurderinger som ved andre merutgifter, bl.a. : har entreprenøren virkelig fått tilleggsutgifter på grunn av de uventede forholdene ?

Både lenger tid og mer arbeid kan tenkes å ha virkning på entreprenørens kostnader til rigg og drift. Noen av disse kostnadene er tidsavhengige og noen er volumavhengige. Det kan derfor bli nødvendig å gå inn på hver enkelt post i rigg- og driftkapitlet, for å vurdere om de er blitt påvirket av den uventede begivenheten som er inntrådt.

Bl.a. Statsbygg i sin ”Blåbok” har egne formler for å beregne entreprenørens tillegg for rigg og drift. Der har man en forenklet beregningsmåte hvor tilleggsvederlag knyttes til økning i tid henholdsvis i volum. Men disse formlene er ikke en del av kontrakten, dersom de ikke er særskilt er avtalt eller kontrakten henviser til formlene.

For øvrig er det også spørsmål om de eventuelt avtalte formlene bare skal knytte seg til endringskapitlet i NS 3430. Det kan være usikkert om de også skal anvendes ved fristforlengelse og utgiftdekning pga. andre forhold som byggherren bærer risikoen for.

Noen stikkord

Hvis entreprenøren krever dekning av merutgifter, er det entreprenøren som må sannsynliggjøre sitt krav. Entreprenøren må være blitt påført utgifter han ellers ikke skulle ha hatt. Disse merutgiftene må ha sin årsak i forhold som må henføres til byggherren. Utgiftdekningen må være krevet på riktig måte og til riktig tid. Merutgifter er ikke det samme som kontraktens enhetspriser.