En foreløpig disposisjon pr. den 1.10.2000 ved Hans Cappelen

                (A plan for writing a Norwegian Heraldic Handbook. By Hans Cappelen, AIH)

Jeg ønsker innspill, kommentarer og navn på personer som kan tenke seg å samarbeide om et slikt prosjekt. (I welcome comments and suggestions)

 

Håndbok i norsk heraldikk

 

Innholdsoversikt :

1         Hva er heraldikk

2         Heraldiske kilder og metode

3         Historikk

4         Det heraldiske systemet

5         Brukere/eiere

6         Beslektede emner

7         Våpenrett

8         English summary

9         Diverse

 

1.      Hva er heraldikk ?

(Presentasjon av emnet)

Kjernen: våpenskjoldene og det som hører sammen med disse.

 

1.1              Begrep

Bruk av ordet "heraldikk": læren om våpen ( dvs. om den systematiske ordning av og sammenheng mellom våpen); også det å konstruere og formgi våpen, og/eller for øvrig å arbeide med våpen; reglene for våpen. Er det en fruktbar sondring mellom "våpenkunnskap" og "våpenkunst" ? Heraldikk om forekomsten av ett, flere eller alle våpen; og som honnørord for "gode" våpen ("mer eller mindre heraldisk"). Vurdering av Anthony Wagner's definisjon.

Ordene våpen og heraldikks opprinnelse og utbredelse i Norge og utlandet.

Synonymer.

 

1.2     Norsk og utenlandsk

Heraldikkens utenlandske opprinnelse. Import og egenproduksjon. Mengden våpen og heraldisk litteratur mindre hos oss. Den stadige påvirkningen fra utlandet gjennom århundrene. Betydning av lite adelsmiljø og relativt sterkt bondemiljø ? (Trættebergs påvirkning via MRHÄ-artiklene i Sverige, jfr. Scheffer og C. Neveus' foredrag.)

 

 

 

 

 

1.3       Gammel og ny tid

Fra fokus på person/slekt/adel til fokus på offentlige våpen. Etter 1814 ingen  offentlig myndighet for privatvåpen i Norge, men økt interesse hos det offentlige for sin egen bruk av våpen og lignende. Økende interesse for heraldikk hos brukere, forskere og publikum.

 

1.4      Avgrensning

Avgrensning mot andre emner.  Også overlapping.

                                    Oslos bysegl med farger som et byvåpen

 

Segl, faner og flagg. Mynt, skilt, ordner og uniformer.

Bumerker og lignende

Kommersielle merker.

Slektshistorie, ikonografi, kunsthistorie m. fl.

 

2          Heraldiske kilder og metode

(Det materiale som viser våpenskjoldene og heraldisk tankegang)

 

2.1       Avbildninger av våpen

2.1.1    Kampskjold, paradeskjold o.l. "Originalskjold" i kirker i Norge og utlandet. Segl og mynt. Bevart og forsvunnet originalmateriale.

2.1.2    Våpenbrev og adelsbrev fra unionskongene.

2.1.3        Utenlandske våpenruller fra middelalderen med bl.a. norske kongevåpen.

2.1.4        Andre avbildninger; tegnet, malt, gravert, brodert/sydd, skulptur m.v. Eldste tid særlig i kirkekunst, drikkehom og noen andre enkeltgjenstander. Senere bruks- og kunstgjenstander. Den norske løven i folkekunsten

2.1.5        Samlinger (upubliserte); særlig seglsamlinger, Rostgaard ("Døve Ole Nysted"), Hirsch + annet i riksarkivet ?

 

 

 

2.1.6  Litteraturen: heraldiske fenomener omtalt i sagaene og senere litteratur. Faglitteratur/samleverk: Adelsleksika, genealogisk litteratur (monografier og tidsskrifter), Norske Samlinger, segl- og mynt-bokverkene, Krag, Cappelen, Løvenskiold, Nissen.

 

 

 

 

                        Vestre Slidres kommunevåpen laget på grunnlag av malt personvåpen på kirkevegg

 

 

2.2       Heraldisk teori

-         17 - 1800-talls; Schwachs lille innføring, leksika ? Norske Samlinger. Personalhist. Tidss.

-         20. århundre; Munthe i NST, Kolsrud (Bergen bysegl + artikler), Trætteberg MFRHÄ, leksika og faglitteratur

-        Utenlandske standardverker.  De eldste med Bartolus, engelske og franske. 1600-tallets franske, tyske (Spener), engelske. Svensk litteratur. "De store bøkene" til Seyler, Grandjean, Fox-Davies, Woodward, Boutell, Galbraith, Neubecker m.fi.)

-           Tidsskrifter og kongress-rapporter

 

2.3       Analyse-/arbeids-metoder

-      Metoder for å studere og tolke våpen (ren heraldisk metode) eller finne fram til våpeninnehavere ("identifikasjon av våpen" der personrelasjonen til våpen er det viktige, dvs. slektsgransking)

-      Våpenidentitet (hva er samme våpen), variantspørsmål og våpenforveksling (hva er bare like, men ikke samme våpen ?)

-      Innhold- / form-metoden; de faste og variable elementer

-                Det heraldiske systemet og nøkkelbegrepene som analyseverktøy

 

-      "Hjelpevitenskaper" for heraldikken

-      Geografi og historie som analyseverktøy

-            Våpnenes tiltenkte og faktiske bruk og funksjon, som analyseverktøy

 

 

 

2.4       EDB / Internett

-            Databehandling av våpenskjold; både blasoneringer og avbildninger. Bildehåndtering/manipulering. Bruk av mønstre fra nettet.

-            WWW-sider. Norske og utenlandske

 

 

 


 

3.       Historikken

(Oppkomst, utviklingslinjer, utbredelse, norske særpreg og utenlandsk påvirkning)

 

3.1.Ca. 1150 ff.

Teoriene om opprinnelse i "lukket hjelm", korstog osv. Når, hvordan og hvorfor kom våpenskjoldene til Norge ? Kongehus og stormenn, hoffmiljø og turneringer. Ridderromaner/ballader. Har datidens og eldre norske bildesymboler i vikingtidens kunst og lignende, påvirket utforming av våpen i Norge ? Kors, løve, ørn, griff, lilje, rose,.

 

3.2              Ca. 1250 - 1350

Økt utbredelse, også hjelmtegn og ytre utstyr, naturalisme, særnorske figurer, kvinner,

prester, bønder. De mange "Olavsøkser". Skotsk påvirkning. Engelsk ? Fransk ?

Romansk og gotisk stil i våpenutforminger.  Bruken i segl og annen bruk.  Fantes herolder og våpenruller i Norge ?

 

3.3              Ca. 1350 - 1600 (1550?):

Dansk påvirkning ?  Korporasjoner (særlig byer og laug), kongehus/myndigheter, embetsmenn og fremmed adel, innvandrere, byborgere, bønder. Renessanse, allegoriske motiver, religiøse motiver. Redskaper, yrkestegn og lignende. Hva påvirket motivvalgene ? Stilartene. Norske blasoneringer ?

 

3.4              Ca. 1600 - 1900

Offiserer, handelsstand, håndverkere, bysegl og -våpen, segl og dekorasjoner på gjenstander. Kostbare og kunstneriske våpengjengivelser. Det høye antall ikke-utforskede personsegl med våpen på skatteregnskaper, dommer og lignende.  Riksvåpen og kongevåpen.  De skiftende stilartene i kunsten og påvirkning på våpenavbildninger.

 

 

 

           

 

 

 Kongevåpen fra 1800-tallets unionstid Norge Sverige

3.5              Det 20. århundre

Stat, fylker, kommuner, lovgivning. Bruk i krig, bruk til "grafisk profil", skilt m.v. Private korporasjoner og enkeltpersoner. Flatestil og funkis-stil

 

3.6              Det 21. århundre

Opprettholde den offentlige heraldikken ?  Gjensidig påvirkning logoer ?  Alternative og/eller supplerende merkesystemer ?

 

 

4         Det heraldiske systemet

(De tradisjonelle inndelinger og variasjonsmuligheter)

 

4.1              Skjold

Som grunnelement (typisk eller nødvendig begrepskjennetegn) for våpenmotivet og som skiftende, synlig form

4.2              Farger

Inndelingene i metaller, fager og pelsverk. Farger som nødvendige grunnelementer i våpen. De klassiske farger og andre benyttede farger. Egnede fargevalører, jfr. Riksarkivets praksis og Trættebergs  Fylkesmerker.

4.3              Figurer

Inndelingene i figurtyper (allmenne, heroldsfig., gjenstander, levende vesener osv.). Figur som nødvendig grunnelement i et våpen, de klassiske og internasjonale figurer, de vanlige figurer i Norge, vår tids bruk av redskaper og lignende i kommunevåpen, de sjeldne figurer og andre egnede figurer

4.4              Kombinasjoner av farger og figurer

Nødvendig grunnelement i våpen, økning til flere farger og figurer i samme våpen, enkelhet i nye offentlige våpen.

 

 

 

 

      



Vålers kommunevåpen kopiert fra slektsvåpen Bolt og derfor unntaksvis med flerdoble elementkombinasjoner

 

4.5              Hjelm og hjelmklede

Ikke nødvendige elementer; typer og stilutvikling, utenlandsk import bl.a. hjelm m/ bevegelig visir.  Vulst/hjelmbindel. Tinkturer. Akantus, løvverk og norsk treskurd

4.6              Hjelmtegn

Ikke nødvendig; de klassiske vinger, horn, panserkledt arm med sverd og repetisjoner av skjoldmerker; naturalistiske motiver, utformning

 


4.7.     Annet ytre utstyr

- Kroner; rang og dekorasjon

- skjoldholdere; tidlige og senere, plastiske ved kongevåpen i kirker

- "praktstykker" (bl.a. ordener); lite i Norge

- valgspråk; motto, ordspill, på eller uten bånd

                    

 

Tomt skjold, hjelm, hjelmklede og to vesselhorn som hjelmtegn

 

4.8.            ”Heraldisk stil” dvs stiliseringsteknikk

Figurer ”definert” av de abstraherte, klassiske figurstiliseringene (kors, løve, ørn, rose, lilje, griff osv.), andre stiliseringer

Metoden med å fremheve og forstørre det særpregede samt utelate annet.

Plassering av figurer i forhold til hverandre, proporsjoner, stillinger.

Mangfoldiggjøring, tredobling, over-/underlegge på andre figurer, forkortelser

 

 

 

4.9      Blasonering dvs. våpenbeskrivelser

-           de offisielle våpenbeskrivelser/-fastsettelser ved myndigheters våpenbrev

-                  middelalderens våpenruller,

-                  terminologi, setningsbygning, rekkefølge, antall. Reduksjonsprinsippet

4.10     Differensiering, similarisering, brisering 

Planlagt likhet, våpengrupper, avhengighetsforhold, slektskap

4.11                   Herolder og heroldsvesen

I utlandet før og nå, kommersialisering, rudimentært i Norge, betydning av fravær

 

 

5.       Brukere / eiere av våpen

(Deres særpreg i våpenmotiver, utforming og bruksmåter.)

5.1     Konge- og riksvåpen;

Alene og sammensetninger, pretensjonsvåpen; ytre utstyr; kostbare eller ordinære utforminger.

Sakral, nasjonal og annen verdslig symbolikk. Politiske og praktiske hensyn.

Den norske løve i utenlandske konge-/ fyrstevåpen (oldenburgerne i Danmark, Sverige, Holstein, Romanov) og i de danske, kongelige elskerinnenes og deres barns våpen.

5.2.        Statlige militære

de gamle faner, segl, uniformer m.m. Avdelingsmerker og den 2. verdenskrig. Von Hanno, Trætteberg og Bergersen. Bransjemerker og lignende. Faner, gaveskjold m. m

5.3.        Statlige sivile

direktorater og lignende, Sivilforsvaret, skoler. Forholdet til etatsmerker uten skjold. Segl

5.4          Kirken

kirkevåpenet, segl, flagg og lignende. Kirkevåpenets opprinnelse og bruk også i ordenskjede

5.5          Kommunale

fylkeskommuner og andre kommuner - den voldsomme mengdeøkningen. Det kommunale selvstyre og de selvtatte våpen. Konflikten med Riksarkivets krav, jfr. Møre og Romsdal, Asker m. fl.

5.6.      Kvinner; egne, farsslekt eller ektemenn. Fyrstelige og andre. Kombinerte i ett eller flere skjold. Alliansevåpen. Rombeformet skjold i noen få eksempler (Akershus, Forsvaret)

5.7.Adel, offiserer og embetsmenn; utlendingene, gamle og nyere våpen, adelsambisjoner og kopiering                 

 

 

 

 

 

 

5.8         Byborgere (kjøpmenn, håndverkere, andre);

mengdeøkning fra 1600, de mange lite undersøkte segl i arkivene (byregnskap, dommer m.v.) 

5.9.                 Bønder (bl.a. bondelensmenn); lagrettemenns segl og lignende. Noen med adelige forfedres våpen på Vestlandet + "Leene-ætten". Noen enkle motiver jfr. Krags Mønstring. Forholdet til bumerker i skjold.                

5.10.                      Gilder, laug, foreninger: gamle segl og nyere skjold, bl.a. idrett, fotball.                 

 


5.11.            Kommersielle (både kjennetegn og dekorativ bruk). Markedsføring, assosiasjonskraft.                  

 

 

6.      Beslektede merker / emner

         (Sammenheng med heraldikken og gjensidige påvirkninger)                 

 

6.1.        Symboler og tegn

"Preheraldikk" (før ca. 1150) og "paraheraldikk" (systemer av merker som ligner våpen uten å være det, for eksempel idrettsdrakter)  

"Semiotikk" og "ikonografi"                 

6.2.        Flagg, faner, vimpler og lignende

Sagaenes merke og fløy. Skipsseil. Skipsflagg med                        bl.a. rederiflagg og bokstavflagg                                     "Vexillologi" som fag med egne kongresser.

6.3.        Bumerker, håndverkermerker og andre strekmerker.

Defineres som streker og ikke flater ? Alder og internasjonal utbredelse. Forhold til runer og magiske vernemerker. Bruk i og utenfor segl og skjold. Grensetilfellene (stjerner m. fl.) 

6.4.        Logo (logotype/logogram).

Den voldsomme popularitet, behov, ansattes identifikasjon med firmaet, originalitet, modernisme, kostbart. Påvirke nye våpen ? Supplere (badge) våpenmotiv ?

 

 

 

6.5.        Varemerker, mønstre o.l.

Også fellesmerker, stemplingsmerker. Formål å særprege varer/tjenester.Kommersielle.

6.6.     Japanske mon; mye likt, men ikke typisk skjoldmerker. Ubetydelig i Norge

6.7               Indiansk / afrikansk; Finnes mye utenlands. Ubetydelig i Norge

 

 

7.                   Våpenrett

(Primært dagens rettsregler, men også noe rettshistorie. Offentlig rett og privatrett.)

 

7.1               Offentlige våpen (stat og kommune)

-           Fastsettelse, innarbeidelse og notoritet

-                Strafferett; bruksforbud og forbud mot hånende behandling.

-                Rettshistorisk strenge straffer for å ettergjøre kongelige segl. De norske riksvåpen og flagg- dommene. Den engelske Manchester-dommen.

-                Offentlige våpen i registre for varemerker, fellesmerker, mønstre, stemplingsmerker, ble etablert fra sist på 1800-tallet. Praksis.

-            Internasjonal konvensjonsbeskyttelse.  Også Røde kors og sivile i krig.

-            Flaggbestemmelser og kommuneflagglov; de politiske flagg. Godkjenningskompetansen.

-            Bruksregler og tillatelser. Interne instrukser og praksis varierer. Militære, Kirken, kommuner.

-            Opphavsrett/åndsrett ? Vinnere i våpenkonkurranser.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                        Det gamle, franske kongevåpen brukes i dag som kommunalt våpen og har trolig rettslig vern

 

 

 

 

 

7.2.             Private våpen (ideelle og kommersielle korporasjoner, enkeltpersoner og slekter)

Tilblivelse, etablering og dokumentasjon av våpen.

-            Enerett til slekts-/personvåpen ?

-            Rettsregler og god skikk og bruk

-            Utenlandsk særstilling for adelsvåpen Utenlandske overdragelser av våpenrett og lignende -        Enerett til korporasjoners våpen - særlige hensyn

-            Rettsvern mot misbruk og krenkende bruk. Prosessrisiko ved mulige søksmål ?

-             Private våpen med rettsvern i registre for varemerker, fellesmerker, mønstre, stemplingsmerker. Gir ikke generelt vern.

 

 

8                     English Summary

 

There will be a summary in English of this Norwegian Heraldic Handbook.  The book is still a project at an early stage only, and Hans Cappelen invites interested heraldists to cooperate in writing the book.

Good ideas and suggestions are always welcome !

 

Samlet sist ? Også kort fransk resyme ? Egen ordliste ("konkordans") med oversettelser av norske ord og uttrykk til engelsk (+ fransk)  ?

 

 

9                    Diverse

Stikkordregister

Omtale av foreninger ? Heraldisk selskap: www.heraldik.org             AIH    

NST            www.genealogi.org

Biografier av ”heraldikere” ??