storflag.jpg (3528 bytes)


Det norske flagg og riksvåpen

(Fra intervju med Hans Cappelen)

 

Både den andre verdenskrig og norsk idrett har vært med å gi det norske flagget dets sterke symbolverdi i dag. Norsk idrett bruker og ærer flagget over hele verden og i alle media.

– Det norske flagget er «Norge vårt land», vår historiske arv, og under krigen var det et motstandssymbol. Quisling-regjeringen tillot nemlig ikke flagging utenom de offisielle flaggdagene den hadde bestemt. I dag kan privatpersoner flagge akkurat når det passer dem.

– Ja, de kan flagge for toppgevinst i Lotto, for sin egen bursdag eller for seier i en fotballkamp. Privatpersoner er heller ikke bundet til klokkeslettene som er satt for heising og firing av flagget. Har de flaggstang, er det bedre at de heiser flagget en time før og firer det en time etter de fastsatte klokkeslettene, enn at de lar være å flagge. Likevel er det god skikk og bruk å følge en del av hovedreglene i det offentliges flaggreglement.

 

For privatfolks bruk av flagget har vi bare retningslinjer for god skikk og bruk. For offentlige myndigheters flagging er det derimot egne rettslige regler. Det som av mange anses som privates gode skikk og bruk, ligner på en del av påbudene til det offentliges flagging. Mange private er ikke særlig opptatt av regler, selv om de både er glade i flagget og gjerne vil bruke det. Å være så veldig formelle bør vi derfor være forsiktige med for privatfolks bruk.

 

Hvordan heiser vi det norske flagget når vi skal ha det opp på en vanlig frittstående flaggstang ?  Jo, det skal heises ”bestemt og jevnt”. Flagglinen skal holdes stram, både ved heising og firing. Flagget skal aldri berøre bakken under heising eller firing.

 

De private balkongflaggene kan heises og fires som et stangflagg. Noen balkongflagg har line og kan fires på halv stang ved sorgmarkering.

Flagging på hytta er en god skikk, og du følger samme regler for flagging som ellers.

 

Flagget skal vel helst bare brukes fra bil 1. mai og 17. mai. Flagget skal festes godt til bilen, for eksempel bilpanseret.

 

Flagget skal oppbevares slik at det ikke er krøllete og sjaskete når det skal brukes. Flagget skal ikke være falmet, og det skal repareres hvis det har fått rifter og skader. Er flagget i så dårlig forfatning at det må kasseres, er det to måter å gjøre det på: Enten ved å brenne flagget, eller sprette fargene fra hverandre, slik at det ikke kan ”vanæres” senere.

 

Privat flagging

Har du flaggstang, bør du flagge på alle private og offentlige fest- og høytidsdager. Utenom de offisielle flaggdagene er det også vanlig å flagge på FN-dagen 24. oktober. Enkelte velger også å flagge langfredag, uten at man kan si at dette er vanlig.

 

Offisielle flaggdager

(pr 1.7.2003)

Fra offentlige bygninger og eiendommer er det påbudt å flagge på offisielle flaggdager. Privatpersoner kan selv bestemme om de vil flagge på disse dagene:

 

1. JANUAR 1. Nyttårsdag
21. FEBRUAR H.M. Kong Harald V
1. PÅSKEDAG
1. MAI Offentlig Høytidsdag
8. MAI Frigjøringsdagen 1945
17. MAI Grunnlovsdagen
1. PINSEDAG
7. JUNI Unionsoppløsningen 1905
4. JULI H.M. Dronning Sonja
20. JULI H.M.K. Kronprins Haakon Magnus
29. JULI Olsok
19. AUGUST Kronprinsesse Mette-Marit
22. SEPTEMBER Prinsesse Märta Louise
25. DESEMBER 1. Juledag

 

I tillegg skal det flagges på dager med stortingsvalg, eller når regjeringen av ulike årsaker bestemmer det.

 

Da kong Olav V levde var hans fødselsdag, 2. juli, offisiell flaggdag. I Norge har vi ingen tradisjon på å flagge offisielt for avdøde konger eller familiemedlemmer. Privatpersoner kan imidlertid gjøre dette.

 

Når skal vi flagge?

I den lyse årstiden, fra mars til oktober, heises flagget klokka 8 og fires ved solnedgang, men aldri senere enn klokka 21. I vinterhalvåret, fra november til februar, skal ikke flagget opp før klokka 9.

 

Flagging ved begravelse

Ved sorgmarkering skal flagget først heises til topps og deretter fires en tredel fra toppen av flaggstangen. Etter gravleggingen skal flaggene heises på hel stang når kirkeklokkene ringer.

 

Korsflagg, religion og politikk ?

 

Ville Norge ha valgt et korsflagg hvis det skulle bli utformet på nytt i dag ?

-    Debatten om livssyn og religiøse uttrykksformer er sterk. Vi hadde vel i dag valgt en mer nøytral form uten religiøs tilknytning. Korset måtte trolig ha blitt erstattet med noe annet, så som Canadas lønneblad, eller geometriske former som sirkler, striper og firkanter. 

 

 

 

 

 

INNHOLD

Riksvåpen med gull-løve. Tid for nye former ?

Ved siden av det norske flagget er riksvåpenet med gull-løven som holder en sølvbladet øks  vårt fremste nasjonalsymbol. Nå har ikke de norske skoger denne sydlandske dyrenes konge, og kanskje burde heller en bjørn– ja, hvorfor ikke en  elgbikkje eller blomst ? -  ha vært benyttet.

 

Valget av løven skjedde i middelalderen med en helt annen tankegang, politikk, maktforhold og tradisjon enn vi har hos oss i dag. Løven henger sammen med både Bibelen og Midtøstens løve-konge-symbolikk.

 

For å gjøre vårt riksvåpen litt spesielt, plasserte middelalderens folk en øks mellom løvens labber. Det er den øksa som Hellig-Olav ble drept med på Stiklestad og som knytter middelalderens kongeslekt og riksstyret til ”Norges evige konge” som kirken kalte ham. Her ligger muligheter for mange religiøse og politiske tolkninger i en tid med strid mellom makthavere, både kirkelige og verdslige.

 

Løven er blitt benyttet som riksvåpen trolig helt siden Håkon Håkonssons tid, på 1200-tallet. Snorre fører den enda lenger bakover, men det er nok en noe  mer tvilsom historie.

 

Den riksløven som statlige myndigheter benytter i dag, er en utforming i funkisstil fra 1930-årene  - med litt oppjustering for noen år siden.  Grunnen til at statsmyndighetene holder seg stort sett med en og samme form gjennom mange år, er mest økonomisk; for å spare penger.  Det blir visst for dyrt å la flere kunstnere få arbeide med løvemotivet.  Ikke desto mindre har både norske og utenlandske heraldisk kyndige kunstnere laget flotte norske løver i nyere tid som gjerne kunne bli brukt i Norge. Sett fra en kunstnerisk og heraldisk synsvinkel burde utformingene få variere langt mer enn de strenge departementsinstruksene tillater i dag, slik de fikk lov til i tidligere århundrer.  Uniformeringen og ensrettingen av løvens form i dag er helt unødvendig og uhistorisk. Allerede i middelalderen var det en selvfølge at våpenskjoldenes motiver skulle variere og tegnes etter forskjellige bruksbehov, smak og stil.  Når tør statsmyndighetene slippe de heraldiske kunstnerne mer løs til å gi nye utforminger av riksvåpenet ?

 

 

 

Eksempel på fransk offentlig løvevåpen