Anbudskonkurranser etter NS 8400

Av advokat Hans Cappelen

 

Grunnprinsippene i NS 8400 Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranse, er særlig følgende:

 

Ø      likebehandling av anbyderne

Ø      avvisning av anbud som ikke oppfyller konkurransebetingelsene

Ø      anonymitet fram til anbudsåpning

Ø      formalisert og forsvarlig saksbehandling hos innbyder

Ø      forhandlingsforbudet

Ø      endringsforbudet etter anbudsfristens utløp

Ø      innbyders valgrett innenfor tildelingskriteriene

 

Det hender at oppdragsgiveren ikke fastsetter den nye NS 8400 for anbudskonkurransen. Men likevel vil denne punktlisten med grunnprinsippene gjelde - iallfall hvis ikke innbyderen direkte har sagt noe annet i anbudsinnbydelsen.  Vi snakker ofte om god anbudsskikk og at det er krav som gjelder uansett om NS 8400 er fastsatt for konkurransen. Dette er omtalt bl.a. i dommer trykt i Rettens Gang 1982 side 330 (Drammen), 1984 side 1016 (Ibestad) og 1990 side 993 (Hadsel).  Begrepet god anbudsskikk er tatt med som et grunnprinsipp i NS 8400 pkt 2. Men de mange spesialregler og enkeltbestemmelser i NS 8400 vil bare gjelde når NS 8400 er fastsatt for konkurransen. 

 

Vi fikk i 2005 to standarder for den formaliserte kontrahering av entreprenører og konsulenter:

 

"Anbudskonkurranse" og forhandlinger om tilbud (kalles også forhandlet kontrakt) er to ulike alternativer for konkurranser.  Hovedregelen i norsk rett og EU-/EØS-rett er at det går et skarpt skille mellom anbudskonkurranser og kontrahering etter forhandlinger.  Ved kontrahering etter anbudskonkurranse er nemlig forhandlinger forbudt.  Et anbud skal antas som det er, "alt eller intet" ("take it or leave it"), og det er bare én budrunde der anbyderne får gi sine bud som byggherren skal velge blant. 

 

Generelt om NS 8400

I svært mange anbudskonkurranser begås feil både av byggherren og av anbyderne.

 

Det er lett å trå feil og anbudsstandarden stiller strenge krav til byggherren og hans rådgivere. Feil på byggherresiden kan føre til erstatningsansvar overfor forbigåtte anbyderne. Dette ansvaret vil imidlertid byggherren noen ganger kunne føre videre (”regress”) overfor den engasjerte rådgiveren som har opptrådt på byggherrens vegne og som har gjort feilen.

 

En generell advarsel: en byggherre bør ikke holde en anbudskonkurranse - med eller uten NS 8400 - hvis ikke han har en profesjonell rådgiver til å bistå med forberedelse og avholdelse av konkurransen.  Bare byggherrer med en egen erfaren byggherreavdeling kan greie å holde styr på alle reglene og anbudene!

 

Reglene i NS 8400

Det er forskjellige typer av regler i NS 8400.  Noen av reglene retter seg til byggherren som innbyr til anbudskonkurranse, og noen er rettet til anbyderne.  Reglene dreier seg både om de dokumentene som utarbeides til konkurransen, og om den saksbehandling byggherre og anbydere skal foreta.  Det er dessuten forskjellige regler om hva følgene skal bli, dersom de involverte aktørene ikke overholder de enkelte reglene. Tilsvarende regler, men mer detaljerte og omfattende, har lov og forskrift om offentlige anskaffelser.

 

I standarden NS 3450:2014 er det gitt nærmere anvisninger på hvilke prosjektdokumenter som bør bli utarbeidet som konkurransegrunnlag. Den heter: NS 3450:2014 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg. Redigering og innhold.)

 

Byggherren må være oppmerksom på at anbudsreglene også har karakteren av forpliktelser for byggherren i forhold til dem som deltar i konkurransen.  Anbudsinnbydelsen og de andre dokumentene i konkurransegrunnlaget fra byggherren, er på en måte et tilsagn fra byggherren om hva han vil gjøre, såfremt deltagerne gjør det de er innbudt til.  Anbyderne pådrar seg kostnader når de regner på anbudet.  De har da krav på at byggherren selv lojalt følger det opplegget han har satt opp for konkurransen. 

 

Offentlige byggherrer

Det er viktig å merke seg at standarden NS 8400 ikke er ment for statlige, kommunale eller andre offentlige anskaffelser. Jeg minner om at det for statlige og kommunale byggherrer er gitt egne bestemmelser i lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Regelverket for offentlige anskaffelser er strengt, bl.a. som følge av prinsippet om ikke-diskriminering på nasjonalt grunnlag.  Meningen er at entreprenører fra alle avtalelandene i EØS-området skal kunne konkurrere om leveranser til de offentlige byggherrene.  Som offentlige byggherrer regnes også en del såkalte "offentligrettslige organer" som er finansiert eller inngående kontrollert av statlige, fylkeskommunale eller andre kommunale myndigheter, dog med visse unntak ifølge forskriftene. Andre grunnleggende krav for offentlige anskaffelser er likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet.

 

Ved de store bygge- og anleggsprosjekter som er over ”terskelverdiene”, må den offentlige byggherre kunngjøre anbudskonkurransen i EØS-området på bestemte måter, med bestemte frister osv.  Interesserte entreprenører som mener at reglene ikke er fulgt, har en viss adgang til å få myndighetene til å gripe inn i anbudsprosessen mens den pågår, kreve erstatning osv. Leverandører som mener seg forbigått, kan også klage til ”KOFA” det vil si Klagenemnda for offentlige anskaffelser. KOFA er blitt flittig brukt av entreprenører og andre.