5          Grunnformer og andre figurer som bumerker

 

Når vi karakteriserer bumerkene etter sitt utseende, er det sentrale poenget at de består av enkle streker uten bestemte farger.  Disse strekene er oftest rette, men de kan også være buede, runde og sammensatt av flere frittstående streker.  Bumerkene er formet som enkle streker for at de skal være lette å tegne, skjære, risse eller hugge inn, uten å ha noen særlig tegneferdighet.  I seglene er denne enkle formen ikke nødvendig, men den gjør figurene lett kjennelige i lite format.

 

Alle som har skrevet om bumerker omtaler at de ligner på runene. Det er ingen tvil om at svært mange, gamle bumerker er dannet av en eller flere runer.  De kan være enten første rune i navnet eller satt sammen av flere runer. Alle runene kan derfor ses som grunnformer for bumerker.

 

Vi finner runene i den eldre og den yngre ”futharken” (runealfabetet).  Runeskriften er antagelig fra 500-tallet og var kjent i store deler av Europa.  I Norden holdt runene seg lengst i praktisk bruk og trolig kunne svært mange nordmenn bruke runeskrift helt opp i 16-1700-tallene.  Runene ble brukt på mange måter og de utviklet seg noe gjennom århundrene. Runer kan noen ganger være slått sammen til de såkalte binderunene. Da er flere runer skrevet inn i ett tegn. Dette var praktisk både til navnemerking og til å uttrykke ideer som var hemmelige for de uinnvidde.

 

Bumerker med runer fra navn kalles ”runemonogrammer” eller ”runeinitialer”.  Mange av middelalderens bumerker i Norske Sigiller er av den typen.  Den kjente professor Oluf Kolsrud peker på dette i sine kommentarer til seglene.  Blant annet viser han at to menn med navnet Olav i 1315 og 1359 har segl med kombinasjoner av runene for O og L.  Den danske forskeren Allan Tønnesen viser hvordan mange langt senere bumerker, bl.a. i Strømmes bok, lar seg oppløse til eiernes runeinitialer.

 

R U N E R

Futharken ca. år 1100

Langkvistrunene

                                            F UTORK  HN I AS  TBMLY

De såkalte ”langkvistruner”

 

mellomalderruner

                              ABCDEFG  HI KL MNOPQ R    S   TÞ U YÆØ

Middelalderruner

 

(De to siste runerekkene er kopiert fra Odd Einar Haugen, Universitetet i Bergen : http://nora.hd.uib.no/Runefonter/Gullskoen.html )

 

 

En del bumerker fra Sunnmøre har bokstaver  i mer eller mindre vanlige typer. Også bokstavene er grunnformer i bumerker.  Allerede mange segl fra 1300-tallet i Norske Sigiller har bokstaver som det sentrale motivet.  Flere av disse har trolig også vært brukt som bumerker.  Ofte er det eiernes forbokstaver (initialer) og de kan være satt sammen til en enkeltfigur.  I Strømmes bok fra Sunnmøre har vi (på side 252-253) for eksempel Lars Pedersson som i 1696 koblet sammen L og P til et bumerke. Sønnen Halkjeld Larsson brukte i 1720 en kombinasjon av H og L.

 

Bumerker kan også ha bokstaver som ikke er eiernes initialer.  Dette kan vi lett konstatere når seglene gjengir både bumerket og eierens forbokstaver over bumerket.  Kanskje er da bokstavmerket arvet fra en tidligere generasjon ?  Bokstaver som inngår i bumerker kan dessuten være kombinert med andre figurer, slik vi ser i mange av stuemerkene fra Bergen. 

 

Det er viktig å være klar over at på langt nær alle bumerker består av runer og bokstaver.  Likevel er det ganske mange bumerker som er varianter av runer og bokstaver med tilleggstreker av forskjellige slag. Bumerkene er imidlertid ikke et eget skriftsystem. De lar seg som oftest ikke lese som et bestemt budskap med noe meningsinnhold utover å være kjennetegn.

 

 



Olav Hansson

Valvik

1652





Nils Larsson

Standal

1692





Per Larsson

Uførene

1689





Jakop Sunde

Gardvollen

1691



 To bumerker med bokstavmonogram og ett med initialer, prikker og streker.

Det fjerde med en P som vi ikke kan se noen umiddelbar forklaring på

 

 

I mange bumerker ser vi arabiske tall eller romertall, uten at det framgår hvorfor tallet er valgt som figur.  Vi vet ikke om tallene skal bety et bestemt år i en persons liv, et antall kjære eiendeler, et lykketall eller noe annet.  Bumerker kan ha hvert av arabertallene under ti, men jeg har ikke sett noen over.  Derimot forekommer alle de ni første romertallene og X med tillegg av I, II, III eller flere av X. 

 

Fra en helt annen sammenheng kommer de geometriske grunnformene, trekant (”triangel”), kvadrat, rektangel, rombe, sirkel, oval m. fl.  Det er omrissene til de geometriske formene som blir tegnet som strekfigurer i mange bumerker. De kan ha varianter med streker tvers over, under eller ut til sidene. Strømmes bok viser oss at på Sunnmøre er det mange bumerker med geometriske former.  Vi kan se kvadrat, ofte med alle fire linjene trukket litt ut i hjørnene. Det forekommer trekanter med tilleggstreker og det er rektangler med skrå kortsider.  Andre bumerker har en rombe, sirkel eller oval.  Alle de geometriske formene finnes i flere varianter med tillegg eller fradrag av streker og små bifigurer.

 



Torstein Steffens

Svortevik

1799





Olav Hovland

1691



Geometriske former med tillegg som gir originale sammensetninger

 

Fordi bumerkene består av enkeltstreker, må de bli på et høyt abstrahert nivå.  De er langt fra de detaljrike avbildninger av ting og gjenstander.  Bumerkene skiller seg klart fra de mange religiøse og verdslige bildesymboler og sinnbilder. Bumerker er heller ikke naturalistiske bilder av levende vesener, planter, landskap eller annet.  Når slike bilder brukes som kjennetegn, bl.a. i segl, kaller vi dem gjerne for ”allegorier”.

 

Avbildninger av enkelte ting kan imidlertid være blitt omskapt til figurer i bumerker.   Visse ting og gjenstander er blitt stilisert med stor oppfinnsomhet til enkle karakteristiske strekfigurer.  De står som grunnformer i mange bumerker, særlig øks, pil, spyd, sverd, armbrøst, pil i en bue, anker, hestesko, nøkkel, kvist, gren, halvmåne, stjerne, hjerte, knute. Vi ser disse figurene  bl.a. på Sunnmøre i Strømmes bok.  I flere tilfeller er en øks et symbol på St. Olav og skyldes at eieren het Olav. Det kan ellers være vanskelig å finne forklaringen på at et bumerke inneholder en stilisert gjenstand.  Men en nøkkel kan bety Peter og et sverd Paulus, fordi de er vanlige helgensymboler. Figurer som anker, rist m. fl. kan være også ment som helgen- og navnesymboler.

 

Vi kan ikke alltid være sikre på at bumerker er ment som stilisering av ting de ligner på.  Fordi et bumerke har få streker med hardhendt stilisering, kan den tilsynelatende likheten være helt tilfeldig. 

 

Nils Vallestad

1704

 

Olav Samsonson

Ramsdal

1717

 

 

Trolig en stilisert armbrøst i det ene merket og et hjerte med tre blomster i det andre.

 

 

Et bumerke er noe annet enn et heraldisk våpenskjold, selv om de begge er kjennetegn og ble brukt i segl. Det som særpreger våpenmerkene er at deres figurer består av flater og farger  - ikke av enkle streker slik som bumerkene. 

 

 

Anders Nilsson

Flora

1663

Nils Larsson

 Brandsøy

1654

 

I bumerkeserien fra Kinn inngår også disse skjoldene med heraldiske figurer

 

Noe annet er det at visse figurer i bumerker og våpen kan ligne hverandre. De ligner når vi bare ser på grunnrissene, eller ytterkantene, til våpenfigurene. Spesielt geometriske figurer som ”sparre” (formet som Λ), skråbjelke ( /), skive (Ο ) og gaffelkors (Y), kan ligne på strekfigurene i bumerkene.  Dessuten kan formgivningen av bumerke og våpen nærme seg hverandre.  Det er når bumerkene blir tegnet i brede streker, nærmest som flater, og blir fargelagt.  Noen vakre eksempler på slike bumerkeskjold kan vi se på prekestolen fra Degernes kirke i Østfold, med dateringen 1554 og nå på Folkemuseet i Oslo.

 

                 23:01

 

”Sjøbladet” i dette skjoldet  kan vi finne som strekmerke i bumerker, bl.a. fra Leine-ætten i Ringsaker. Skjoldet viser kommunevåpenet til Vestre Slidre som er laget på basis av et personvåpen fra middelalderen.

 

Vi kan snakke om ”heraldisering” av bumerker.  Heraldiseringen kan lede til en direkte omgjøring av strekene til rene våpenfigurer.  Vi har noen få norske eksempler på at bumerker er omdannet til våpenskjold, og på at våpenfigurer er blitt til bumerker.  I utlandet er det noen som har satt fram spekulative teorier,  som at de aller fleste våpenfigurene opprinnelig var bumerker.  Disse teoriene får i dag liten støtte.  Et unntak er de helt spesielle, polske klanvåpnene. De er dels rene bumerker, dels ligner mange av dem sterkt på bumerker som de visstnok  er utviklet fra. 

 

I Norge har vi en del blandingsmerker av våpen og bumerke, særlig bumerker som er satt i skjold sammen med våpenfigurer. Eventuelt kan de ha skjold og heraldiske figurer som tegn oppe på hjelmen.  Fra 1300-tallet har vi et par eksempler i Norske Sigiller med en halv lilje og et bumerke i et skjold.  I Bergen finnes flere bumerker i skjold kombinert med en kronet stokkfisk som våpenfigur.

 

De rene bumerker kan bli gjengitt i skjold eller innenfor skjoldlignende rammer. Det finnes svært mange skjold med bumerker uten andre figurer.  Jeg foretrekker å kalle disse for bumerker i skjold og ikke blandingsmerker.

 

Sjur Sjurson

Hopen

1653

Olav Storøy

1629

 

 

I disse skjoldene er det bumerker, men de kan tenkes som våpenfigurer, så ”blandingsmerker” er kanskje den beste betegnelsen .

 

 

Det er mange bumerker som inneholder velkjente symboler. Spesielt har vi korsformene som det er så mange av. Flere av disse korsformene er mye eldre enn kristendommen.  De er minst 3000 år gamle og er brukt innenfor kulturer helt fra Midtøsten til Øst-Asia og Amerika før Columbus. Jeg nevner her bare noen korsformer som er vanlige i bumerker. En grunnform er det helt likesidete korset. Det ser ut som plusstegnet og blir nå kalt for ”gresk kors” eller ”georgskors”. Andre urgamle og utbredte korsformer er det T-formete korset (”taukorset” eller ”antoniuskorset”) og det X-formete ”andreaskorset” eller krysset.  Mer typisk kristent er det korset som er mest vanlig i dag: det såkalte ”latinske kors” med lang stamme.

+    T    X   

Fire tradisjonelle og mye brukte korsformer .

 

 

Arne K. Domben

1723

 

Erling Larsson

Grov

1700

 

Det er sjelden at et bumerke bare har det latinske korset, slik som her. Latinsk kors med en ekstra tverrstav blir en figur som ligner det franske ”Lorraine-korset”.

 

Det i dag så kontroversielle hakekorset opptrer i Mykene så tidlig som på 1300-tallet før Kristus. Det har senere spredt seg i Asia og Europa. Hakekorset kan være utformet på flere måter og ha en lang rekke varianter, bl.a.

13:01          15:3

Figuren kalles også ”svastika” eller ”gammadion”. I Norske Sigiller har vi hakekorset på 1300-tallet og det er mange av det i bumerkene på Sunnmøre.  Der ble det brukt i forskjellige varianter, så som med småstreker som er tilføyd eller fjernet.   Hakekorset har følgelig sin egen norske tradisjon, iallfall fra vikingtid og på tekstiler i Osebergfunnet. Vi har hakekorset i mengder av bumerker, så det er ingen grunn til å betrakte det som noe fiendtlig og unorsk.  Som kjent, er det dessuten et høyt ansett og mye brukt symbol i asiatiske land, bl.a. i India og Tibet.  Nazistene var frekke nok til å okkuperte hakekorset, og derfor er det nå blitt så upopulært. 

 

 

Rasmus Osen

1653

 

Jakop Ytre

Reksten

1702

Karsten Einarson

Svortevik

1705

 

 

Nesten helt vanlig hakekors og bare litt lik hakekors; alle med sine særtrekk

 

Noen av de små tilleggsstrekene i mange bumerker kan se ut som kors, uten at vi vet om de er ment som kors.  Som eksempel har vi den figuren som består av en trekant med et kors øverst på spissen.  Den skal være kalt for jomfrua, men om den ble brukt som kvinnesymbol, slik Wallem forteller, er vel heller tvilsomt.  Jomfrua er benyttet av mange menn i en rekke varianter, etter det vi kan  se av bumerkene på Sunnmøre. Bør vi her snakke om jomfrua som én grunnform, to kombinerte grunnformer eller en variant ?  Det kan være en smakssak. 

39:2

Grunnformen av tegnet jomfrua som kan ha mange varianter

Bumerkene kan bestå av et par andre helt spesielle tegn som er hentet fra fjerne kulturer og som har minst et par tusen års historie bak seg.  Jeg tenker på stjernene som er tegnet i én strek og har fem eller seks spisser.  På samme måte som mange av korsformene, ble hvert av disse to tegnene brukt til å påkalle gode makter, til velsignelser, besvergelser og andre formål fra mystikkens verden.  Slike tegn kalles også for ”magiske vernemerker” og de er blitt plassert på bygninger og gjenstander.

Først har vi den femkantete stjernen som har det greske navnet pentagram (dvs. femkantet skifttegn).  Vi ser denne figuren i et par segl på 1300-tallet i Norske Sigiller.  Pentagrammet er dessuten benyttet mange ganger som bumerke på 16-1700-tallene ifølge Strømmes bok fra Sunnmøre. Med en spiss som peker nedover, står pentagrammet til og med utenpå permen til Strømmes bok.

27:13             

Pentagrammet tegnes i en sammenhengende strek og ble også av den grunn oppfattet som et mektig og mystisk symbol.  Vi har det i både bumerker og andre merker, helt fra Norge og ned til asiatiske og nordafrikanske land, i dag bl.a. i Marokkos flagg.  Pentagrammet har flere navn på norsk, så som marekors eller ”runerosa” og ”mærkjeskrinsen”, ifølge Sivert Årflot.  Noen har prøvd å tegne alle bumerkefigurer inn i et pentagram som en slags felles grunnmodell. Bumerkene har imidlertid så mange ulike røtter at det ikke nytter med en så enkel forklaringsmodell.

 

Ingvald Larsson

Langedal

1699

 

Heksagram med tilleggsfigurer i et bumerke fra Kinn

 

Minst like gammelt som pentagrammet, er den sekskantede stjernefiguren heksagrammet.  Det står i et segl fra 1334 i Norske Sigiller og i flere bumerker fra 1700-tallet på Sunnmøre.  Heksagrammet har en egen jødisk tradisjon og står i dag i Israels nasjonalflagg. Figuren blir også kalt ”Davidstjernen” og har flere andre navn.  Når vi ser denne ”seksstjernen” i flere norske bumerker fra gammel tid, betyr det neppe mosaisk tro eller jødisk avstamming.  (Det greske ordet ”heksagram” kan for øvrig også bety det spesielle asiatiske symbolsystemet med 6 streker under hverandre og oppdelt på forskjellige måter.)

 

Det er også andre bumerkefigurer som er blitt tillagt beskyttende og andre magiske egenskaper.  Vi har Kristus-monogrammet satt sammen av de greske X og P. En annen figur er de sammenføyde A og M som utgjør et ave maria-monogram. I samme gruppe har vi de greske bokstavene alfa og omega, A W (”alle tings begynnelse og slutt”). Alle disse bokstavfigurene kan vi se i mange kirker og religiøse avbildninger, så de var kjent av folk flest.  Vi finner disse figurene brukt som kjennetegn for personer, de er i seglmerker av flere slag og som bumerker med mange varianter.   For eksempel når bokstaven A er blitt tilføyd en eller flere streker, kan det antyde en form for M og stå for Ave Maria. Det ser vi bl.a. i segl fra Norske Sigiller og i bumerker fra Sunnmøre. Der er det personer som ikke har A i navnet sitt, men som likevel har en A med tilleggsstreker.

 

 

Lars Andersson

Høydal

1721

Sjur Sjurson

Hovland

1705

 

Har vi her varianter av Kristusmonogram og Ave Maria-monogram ?

 

De gamle astrologiske og alkymistiske tegnene har vært utbredt i hele Europa, både i gammel og ny tid.  Mange av disse tegnene består av enkle streker og vi kan finne flere av dem i norske bumerker.  Slike tegn har vært omgitt av mye symbolikk, fortolkninger og overtro.  Blant disse tegnene har vi stjernetegnene og de svært vanlige felles tegnene for planeter og metaller.  Sirkelen kan stå for sol og gull, mens halvsirkel eller bue står for månen/sølv.  Et tegn som er dannet av en kombinert sirkel, bue og et lite kors, står for Merkur/kvikksølv.  Den velkjente sirkelen med et kors under, er i vår tid mye brukt som kvinnesymbol. Det står for både Venus og kobber. En sirkel med en pil opp og ut på skrå, er i vår tid mye brukt som mannsymbol. Det står for Mars/jern. Tegnet for Jupiter/tinn er et 4-tall med buet skråstrek, mens Saturn/bly har en halvsirkel med kors.  

 

   41a:07             42:16a             17:02

 

Tegnene for Venus, Mars og Jupiter er grunnformer i en del bumerker fra Sunnmøre.

 

I bumerker ser vi disse tegnene i en lang rekke varianter.  Venustegnet i varianter ser vi i et par segl fra 1300-tallet i Norske Sigiller. Det finnes også i en hel del bumerker fra 1700-tallet, bl.a. i Strømmes bok under avsnittet for Vatne på Sunnmøre.  Tegnene for Mars/jern og Jupiter er ikke like vanlige, men det er noen av dem i bumerker fra Sunnmøre.

 


<- Tilbake til forrige del Tilbake til Heraldikk og Flagg Til neste del ->