6
Flere grunnformer og figurnavn
Som vi har sett, er det flere av grunnformene
i bumerker som har sine egne navn. Ikke alle navnene blir alltid brukt konsekvent,
og ikke alle navnene er like godt kjent. Likevel kan navnene være praktiske for å beskrive bumerkene.
Det kan være behov for å beskrive bumerkene
nærmere, både når vi skal granske dem og hvis vi skal bruke dem
i slektsforsking og andre sammenhenger.
Ofte er et merke bare beskrevet som ”et bumerke”, uten
andre betegnelser. Da er vi nokså hjelpeløse hvis vi ikke har
en avbildning å støtte oss til. Også derfor er det praktisk å
beskrive bumerker ved hjelp av navn på grunnformene.
Fordi navnene ikke er fullt innarbeidet, bør vi forklare
navnene når vi benytter dem. Med navn på figurene blir det dessuten
lettere å beskrive variantene og de tillegg eller fradrag som
er gjort i strekene.
Nedenfor skal vi se på noen flere av
de alminnelige grunnformene og beskrive dem med navn.
Disse navnene kommer i tillegg til de gruppene som jeg
skriver om ovenfor (runer, bokstaver, tall, religiøse og magiske
symboler, astrologiske tegn m.fl.)
Stav
Figuren er den rette streken |
og blir
også kalt en ”stamme”. Staven
er naturligvis grunnformen i mengder av bumerker, men brukt alene
er den sjelden, selv om vi ser den alene i bumerker fra Sunnmøre.
Vanligvis er staven mangfoldiggjort med to, tre eller fire staver
ved siden av hverandre, til og med helt opp til fem og seks staver.
Det er mulig at én eller flere staver i et bumerke, bare
er ment som en gjengivelse av et romertall.
Dette er usikkert, fordi stavene også gjengis på skrå og
vannrett. Koren Wibergs
artikkel bruker til dels ordet ”stavmerker” om bumerker fra Bryggen
i Bergen.
∕
≣ ≠ ⌗
Noen varianter av staver fra bumerker på Sunnmøre. Den siste
figuren kan heller kalles firkant med forlengede hjørnestreker.
Den viser at stav eller staver ofte går over i andre grunnformer
Merkurstaven
Figuren ser ut som et firetall 4
og kalles både
firetall og merkurstav. Skråstreken i figuren er
gjerne mindre enn i det vanlige arabertallet. Formen firetall
kan også være en binderune av runene for bokstavene N og L.
Figuren går igjen i bumerker fra mange land og har utallige
varianter. Den kan ha streker i tillegg, være nedvendt eller speilvendt.
Når den har skråstreken både øverst og nederst på staven,
har den vært kalt ”dobbelt merkurstav”. Det navnet brukes imidlertid
også når staven har en trekant ut til hver side. I Norge har vi
varianter av merkurstaven i 1300-talls segl fra Norske Sigiller,
hos kjøpmennene i Bergen og i mengder av bumerker fra bønder på
Sunnmøre .
Navnet ”merkurstav” ble gitt av den kjente
tyske teoretikeren C. G. Homeyer og navnet brukes mye i faglitteraturen.
Med litt velvilje kan vi kanskje si at figuren ligner litt
på dette allegoriske symbolet fra antikken.
Det er der en stav med to slanger rundt
- eventuelt med bare én slange som slynger seg rundt staven
eller andre kombinasjoner av stav og sirkel.
Noen kaller den ”hermesstav” eller ”caduceus”.
Merkurstaven som bumerke ble mye brukt av handelsmenn,
påsto Homeyer. I norske bumerker er merkurstaven iallfall ikke spesiell for handelsfolk,
og vi finner mange av den hos bøndene både på Sunnmøre og i Kinn.
Lars Bareksten
1717
|
Lars Andersson
Høydal
1721
|
Lars Svardal
1698
|
Det er mange 4-talls
lignende merkurstaver i bumerkene fra Kinn
Andreaskors og kryss
Selv om korsformene er nevnt ovenfor, ser
vi her mer på det X-formete krysset som ofte blir kalt
for andreaskors. Når det er formet som en flatefigur, inngår
andreaskorset bl.a. i kommunevåpen og i det britiske flagget Union
Jack. I dette flagget er det hentet fra skottenes gamle flagg
som har hvitt andreaskors på blå bunn. Den rene X-formen står i den gamle futharken
for vår bokstav G.
Cornelis Valvik
1684
|
Elias Martinson
Svarthumle
1717
|
Nr (1) har et kryss med bistreker. Vi kan beskrive
dette bumerket som
krysslagt av både to utover
vendte haker og en stav med kors øverst.
Nr (2) har krysset med en stående midtstav gjennom.
Krysset er i
flere bumerker blitt videreutviklet og har fått tillegg av både
tre og fire staver. Har dette krysset en rett stamme gjennom,
er det likt den yngre futharkens H. Et slikt kryss kaller Koren
Wiberg for et ”storkryss”.
Krysset med en liggende og stående midtstav
gjennom
Timeglass, valknute og trekanter
En spesiell figur blir i fagkretser ofte
kalt for et ”timeglass”. Den består av to trekanter med spissene
inntil hverandre og er svært vanlig i bumerker fra de fleste tidsperioder.
Vi har varianter av denne figuren flere ganger på 1300-tallet
i Norske Sigiller. På Sunnmøre ser vi timeglasset med svært mange
varianter helt fra 1500- til 1800-tallet.
Som oftest er denne geometriske figuren
ikke ment som gjenstanden timeglass.
Den er derfor heller ikke
et symbol for å minne oss om levetiden som renner ut og alle tings
forgjengelighet, slik vi ellers kan tolke mange naturlistisk tegnede
timeglass i allegoriske bilder.
Figuren er til dels bare en dobling av den vanlige trekanten,
stilt opp på en særegen måte.
Lars Sunde
1689
|
Pål Andersson
Tansøy
1702
|
Timeglass og liggende
timeglass
Både to hjerter og andre figurer kan i bumerker
være stilt på samme måte som trekantene. De står tett innpå hverandre og utgjør en enhet. Vi har i flere
bumerker en figur som ser ut som tallet 8, og den ligner
jo også på timeglasset. At det ikke alltid dreier seg om et ordinært
8-tall, ser vi av at figuren også kan ligge vannrett
8 ∞ ⌘
Varianter av timeglass
(eller av valknute ?)
Varianter av timeglasset kan ligne på den
gamle figuren valknute: den er en sammenhengende strek
med flere løkker som kan være runde, firkantede eller trekantede. Kan timeglasset og de lignende dobbeltfigurene noen ganger ha vært
ment som en stilisert knute ?
Den spesielle formen bærer bud om at den har vært tolket
som et tegn fra mystikkens verden. Figuren kan gi inntrykk av
slyngninger og noe som er bundet sammen i en ubrutt enhet.
Dette kan sette i gang mange tankerekker og passe som symbol
for litt av hvert. Den motstilte dobbeltfiguren kan oppfattes
som en valknute med et redusert antall sløyfer og dermed en variant.
Knutelignende figurer som er dannet av tre eller flere
firkanter, ser vi på tekstiler fra Osebergfunnet. Uansett all
mulig symbolikk danner iallfall strekene en egenartet og elegant
form. Figuren har vært kalt ”rebhærde”, i følge Wallems artikkel.
Bumerker har alle steder og til alle tider
hatt trekanter
i svært mange varianter og sammensetninger. Jeg har ovenfor nevnt
trekanten blant de geometriske grunnformene.
Trekanten er imidlertid så vanlig i bumerker at jeg tar
den opp særskilt her. Noen kaller trekanten for ”triangel”, kanskje
for å markere at den er en strek og ikke en flate.
Vi kan se to triangler ved siden av hverandre og to sammen
med en tredje under. Sammenstillingen
av tre trekanter kan også se ut som en sterkt stilisert knute
eller en blomst. Vi kan si at de er stilt i et såkalt ”trepass”. På Sunnmøre er det flere varianter av disse
formene.
Δ ∇
⋊ ⋉
Noen bumerker
har en trekant der skråsidene er trukket ut i et kryss uten tverrstrek. Trekanten med de kryssende skrålinjer uten
en av tverrstrekene, kaller Allan Tønnesen for et halvt timeglass. I bumerker fra Sunnmøre har det halve timeglasset
ofte i tillegg en strek opp fra hver av strekene i den åpne enden.
Denne figuren finnes i varianter, bl.a. med et latinsk
kors gjennom og midt på.
Anders Svardal
1705
|
Kryss med en stav
og en tverrstrek, eller ”halvt timeglass” med stav gjennom
Denne figuren kan også beskrives som et
kryss der en av vinklene er avsluttet med en tverrstrek. Dermed kan figuren ligne litt på runen for
bokstaven O. Denne runen har imidlertid en spiss øverst og ikke
en rett tverrstrek. O-runen finnes i flere bumerker fra Sunnmøre,
blant annet med en stav eller et latinsk kors tvers gjennom.
Den såkalte ”odelsrunen” kan kalles en rombe
med de to nedre strekene trukket ut
Pil og pilespiss
En alminnelig, enkelt formet pil
er det i mange bumerker. Den
kan være plassert i alle forskjellige retninger. I futharken står
denne runefiguren for bokstaven T.
Dessuten blir figuren brukt som et Torsymbol og den har
vært betraktet som en stilisert hammer. Varianter av pilfiguren
har vi i Norske Sigiller, i Bergen og på Sunnmøre bl.a. med pilespissen
både øverst og nederst på staven som en ”dobbeltpil”.
Pil og pilespisser
Koren Wiberg kaller den vanlige pilen for
”spyd”. Han gjør det nok
fordi figuren har en midtstav som er lengre enn skråstrekene. Dette i motsetning til en annen like vanlig figur: den som ligner
en V, men har midt i åpningen en rett stav som er like
lang som de to skråstrekene.
Denne figuren ligner derfor på en pilespiss, så
det er et passende navn.
Nils Joansson
Langedal
1705
|
Lars Vallestad
1721
|
Anders Hovland
1708
|
Varianter av piler
og pilespiss (eller bokstav A). Alle med tillegg av bistreker
Hake (krok)
Passer navnet
helt godt ? Flere bruker iallfall hake om denne runelignende
figuren. Den består av en stav med én liten skråstrek ned fra
toppen. Som rune står
denne figuren for bokstaven L, særlig når den lille skråstreken
peker mot høyre. Har staven derimot to skråstreker ned mot høyre,
er den lik futharkens A. Stav
med to skråstreker oppover mot høyre, ligner futharkens F. Når noen av disse figurene står i bumerker, er de bare varianter
av en hake.
Ζ
Hake, mothake, to haker med skråstreker opp og en kjelekrok
I bumerker ser
vi en hake plassert på mange måter.
Ofte er det to krysslagte haker med skråstrekene utover
- da begynner figuren å ligne en variant av hakekorset.
Koren Wiberg
kaller i sin artikkel en stav med en skråstrek øverst for ”halvhake”. Allan Tønnesen kaller den i sin bok for ”krok”.
Denne formen kan i bumerkene også ha en skråstrek oppe
og en skråstrek nede på motsatt side. Da blir figuren ofte kalt
”mothake”, mens Koren Wiberg bare bruker ”hake” om denne figuren.
Hvis begge hakene
er rette i stedet for skrå, som en Z, er figuren ofte
kalt ”kjelekrok”, dvs. som en krok til å henge kjelen over grua.
Gaffel, hanefot og lyster
Figuren gaffel består av tre streker som i bokstaven
Y. Gaffelen har som oftest den rette streken
noe lengre enn skråstrekene og de to skråstrekene blir vendt nedover.
Gaffelen ble også kalt ”rypeklo”, forteller Koren Wiberg. Når alle de tre strekene er like lange, kalles
figuren også for ”gaffelkors”. Det er mange av disse figurene
i bumerkene fra både Bergen og Sunnmøre. En variant fra 1349 kan
ses i Norske Sigiller.
Gaffel/rypeklo,
gaffelkors og varianter av hanefot/kråkefot/heksefot

Truls
Andersson
Bjørnset
1712
|

Kolbein Eirikson
Solheim
1724
|
|
Gaffelkorset med tverrstrek
og nedvendt hanefot i bumerke
I den figuren som mange kaller for hanefot,
fortsetter midtstaven fra Y-figuren helt ut midt i åpningen
mellom skråstrekene. Peker
åpningen nedover, er den lik futharkens Y, men peker åpningen
opp, er den som runen for M. Figuren ble noen steder kalt ”kråkefot” eller
”heksefot”, ifølge Koren Wibergs artikkel. Disse navnene er friske
og originale, men ikke særlig opplysende.
Beslektet med disse figurene er den som
ser ut som en lyster. Den
kalles også trefork eller neptungaffel (”trident”). Guden Neptun (gresk: Poseidon) holder den som sitt symbol
i mange avbildninger helt tilbake til antikken. Lysteren består av en stav med et tredelt gaffelhode. I bumerker har gaffelhodet gjerne rett streker, men de kan også ha buede eller
skjeve. Varianter av lysteren har et ekstra stort gaffelhode,
eller bare gaffelhodet alene som en liggende E.
Ψ ⋔ Ш
Lyster med varianter
Mattis
Hammarset
1692
|

Bendik Mattisson
Kittang
1697
|
|
Oppvendte varianter av lyster og den ene med
buede streker i gaffelhodet
Vinkel, sparre og sikksakk
Det er flere figurer som ligner på bokstaven
V og vi ser veldig mange av dem i bumerkene.
Jeg tror ikke disse figurene ble sett på bare som bokstaver
eller varianter av bokstaver. Men noen ganger kan de nok ha vært
ment som varianter av pilespissen. Fordi det er mye V-figurer
i bumerker, tar jeg dem med her som en egen gruppe og en grunnform.
Først har vi den direkte V-formete figuren med skrå staver. Så har vi de to stavene rette, i 90 graders
vinkel, som en L. Begge
disse nokså forskjellige figurene er blitt kalt for ”vinkel” eller
”vinkelhake”. Vi bør derfor si fra om vinkelen har skrå eller
rette staver. Vinkelen med skråstaver kan opptre i flere eksemplarer
ved siden av hverandre som en W, eller med enda flere som en sikksakk linje.
V W WWW
Vinkel med skrå staver
og sikksakk
En variant av vinkelen er den omvendte V,
dvs. Λ.
Flere bruker navnet ”sparre” på denne figuren.
Navnet er hentet fra heraldikken og tilsvarer en taksperre. I
bumerkene er det mange av denne figuren, også i varianter med
flere sparrer stilt sammen, nærmest som en M eller som
en sikksakk linje ΛΛΛ.
Jakop Hallvards.
Grov
1721
|
Sparre med bistreker
Bue
En
”bue” kan være formet som en parentes eller mer avrundet som en
halvsirkel. I begge tilfeller ligner den litt på skytevåpenet
bue – ikke minst når buen dessuten har en stav fra buespiss til
buespiss. En bue kan også
være formet slik at den ligner mer på en halvmåne. Da går den inn blant de astrologiske figurene.
Buen
finnes i mange varianter, bl.a. formet med en spiss midt på, noen
ganger nesten som en klamme }.
En bue har ofte tilleggsfigurer inntil seg, som små kryss
eller prikker. Det er en del bumerker med to buer.
De står da gjerne rygg mot rygg, ved siden av hverandre,
slik at alle buespissene peker utover.
) (
Varianter av buer fra bumerker

Sjur Bareksten
1657
|

Ivar Standal
1669
|
|
Er
(1) et bumerke med spissbuer eller er det bare sidedekorasjoner
i et lakksegl ?
Er buene i (2) en del av bumerket ?
Fane og vimpel
Den figuren som er blitt kalt for ”fane”
består av en stav med en liten firkant som stikker ut øverst,
til høyre eller til venstre.
Det er mange av denne figuren med varianter i bumerkene
fra Sunnmøre. Ofte er den kombinert med andre figurer. Fanen kan
minne om en sterkt stilisert øks og går derfor igjen som variant
av øks i bumerker på Sunnmøre.
En variant av
fanene er ”vimpelen”. Dette er navnet på en stav som har en liten
trekant øverst og ut til en av sidene. Vimpelen går igjen i mange
bumerker, så som allerede fra 1300-tallet i Norske Sigiller og
på Sunnmøre. Er vimpelen en variant av fanen ?
Vimpelen ligner så mye på firetallet/ merkurstaven, at
vi kanskje heller bør la vimpelen få være en variant denne utbredte
figuren.
Akslon Espeset
1691
|
En vimpel eller firetall
til hver side og en ”bunnstav”
Lyn
Dette
har vært brukt som et eget navn på bokstaven S, når den
er formet med spisse/rette streker.
”Lyn” ligner på runen for S og kan gå inn blant runene
som jo er en egen grunnform for bumerkefigurene.
Flere eksempler på ”lynet” finner vi i bumerkene fra Sunnmøre.
|