6                   Flere grunnformer og figurnavn

 

Som vi har sett, er det flere av grunnformene i bumerker som har sine egne navn.  Ikke alle navnene blir alltid brukt konsekvent, og ikke alle navnene er like godt kjent.  Likevel kan navnene være praktiske for å beskrive bumerkene.  Det kan være behov for å beskrive bumerkene nærmere, både når vi skal granske dem og hvis vi skal bruke dem i slektsforsking og andre sammenhenger.  Ofte er et merke bare beskrevet som ”et bumerke”, uten andre betegnelser. Da er vi nokså hjelpeløse hvis vi ikke har en avbildning å støtte oss til. Også derfor er det praktisk å beskrive bumerker ved hjelp av navn på grunnformene.  Fordi navnene ikke er fullt innarbeidet, bør vi forklare navnene når vi benytter dem. Med navn på figurene blir det dessuten lettere å beskrive variantene og de tillegg eller fradrag som er gjort i strekene. 

 

Nedenfor skal vi se på noen flere av de alminnelige grunnformene og beskrive dem med navn.  Disse navnene kommer i tillegg til de gruppene som jeg skriver om ovenfor (runer, bokstaver, tall, religiøse og magiske symboler, astrologiske tegn m.fl.)

 

Stav

Figuren er den rette streken | og blir også kalt en ”stamme”.  Staven er naturligvis grunnformen i mengder av bumerker, men brukt alene er den sjelden, selv om vi ser den alene i bumerker fra Sunnmøre. Vanligvis er staven mangfoldiggjort med to, tre eller fire staver ved siden av hverandre, til og med helt opp til fem og seks staver.  Det er mulig at én eller flere staver i et bumerke, bare er ment som en gjengivelse av et romertall.  Dette er usikkert, fordi stavene også gjengis på skrå og vannrett.  Koren Wibergs artikkel bruker til dels ordet ”stavmerker” om bumerker fra Bryggen i Bergen.

     10:8          

Noen varianter av staver fra bumerker på Sunnmøre. Den siste figuren kan heller kalles firkant med forlengede hjørnestreker. Den viser at stav eller staver ofte går over i andre grunnformer

 

 

Merkurstaven

Figuren ser ut som et firetall  4 og kalles både firetall og merkurstav. Skråstreken i figuren er gjerne mindre enn i det vanlige arabertallet. Formen firetall kan også være en binderune av runene for bokstavene N og L.  Figuren går igjen i bumerker fra mange land og har utallige varianter. Den kan ha streker i tillegg, være nedvendt eller speilvendt.  Når den har skråstreken både øverst og nederst på staven, har den vært kalt ”dobbelt merkurstav”. Det navnet brukes imidlertid også når staven har en trekant ut til hver side. I Norge har vi varianter av merkurstaven i 1300-talls segl fra Norske Sigiller, hos kjøpmennene i Bergen og i mengder av bumerker fra bønder på Sunnmøre .

 

Navnet ”merkurstav” ble gitt av den kjente tyske teoretikeren C. G. Homeyer og navnet brukes mye i faglitteraturen.  Med litt velvilje kan vi kanskje si at figuren ligner litt på dette allegoriske symbolet fra antikken.  Det er der en stav med to slanger rundt  - eventuelt med bare én slange som slynger seg rundt staven eller andre kombinasjoner av stav og sirkel.  Noen kaller den ”hermesstav” eller ”caduceus”.  Merkurstaven som bumerke ble mye brukt av handelsmenn, påsto Homeyer.  I norske bumerker er merkurstaven iallfall ikke spesiell for handelsfolk, og vi finner mange av den hos bøndene både på Sunnmøre og i Kinn.

 

Lars Bareksten

1717

 

Lars Andersson

Høydal

1721

Lars Svardal

1698

 

  

Det er mange 4-talls lignende merkurstaver i bumerkene fra Kinn

 

 

Andreaskors og kryss   

Selv om korsformene er nevnt ovenfor, ser vi her mer på det X-formete krysset som ofte blir kalt for andreaskors. Når det er formet som en flatefigur, inngår andreaskorset bl.a. i kommunevåpen og i det britiske flagget Union Jack. I dette flagget er det hentet fra skottenes gamle flagg som har hvitt andreaskors på blå bunn.  Den rene X-formen står i den gamle futharken for vår bokstav G. 

 

Cornelis Valvik

1684

 

Elias Martinson

Svarthumle

1717

 

Nr (1) har et kryss med bistreker. Vi kan beskrive dette bumerket som

krysslagt av både to utover vendte haker og en stav med kors øverst.

Nr (2) har krysset med en stående midtstav gjennom.

 

Krysset er i flere bumerker blitt videreutviklet og har fått tillegg av både tre og fire staver. Har dette krysset en rett stamme gjennom, er det likt den yngre futharkens H. Et slikt kryss kaller Koren Wiberg for et ”storkryss”.

 

 

             28:32                     09:04                    09:23                  09:24

 

Krysset med en liggende og stående midtstav gjennom

 

 

Timeglass, valknute og trekanter

En spesiell figur blir i fagkretser ofte kalt for et ”timeglass”. Den består av to trekanter med spissene inntil hverandre og er svært vanlig i bumerker fra de fleste tidsperioder. Vi har varianter av denne figuren flere ganger på 1300-tallet i Norske Sigiller. På Sunnmøre ser vi timeglasset med svært mange varianter helt fra 1500- til 1800-tallet. 

27:14                

Som oftest er denne geometriske figuren ikke ment som gjenstanden timeglass.  Den er derfor heller  ikke et symbol for å minne oss om levetiden som renner ut og alle tings forgjengelighet, slik vi ellers kan tolke mange naturlistisk tegnede timeglass i allegoriske bilder.  Figuren er til dels bare en dobling av den vanlige trekanten, stilt opp på en særegen måte. 

 

 

Lars Sunde

1689

 

Pål Andersson

Tansøy

1702

 

Timeglass og liggende timeglass

 

 

Både to hjerter og andre figurer kan i bumerker være stilt på samme måte som trekantene.  De står tett innpå hverandre og utgjør en enhet. Vi har i flere bumerker en figur som ser ut som tallet 8, og den ligner jo også på timeglasset. At det ikke alltid dreier seg om et ordinært 8-tall, ser vi av at figuren også kan ligge vannrett

 

8      

Varianter av timeglass (eller av valknute ?)

 

Varianter av timeglasset kan ligne på den gamle figuren valknute: den er en sammenhengende strek med flere løkker som kan være runde, firkantede eller trekantede.  Kan timeglasset og de lignende dobbeltfigurene noen ganger ha vært ment som en stilisert knute ?  Den spesielle formen bærer bud om at den har vært tolket som et tegn fra mystikkens verden. Figuren kan gi inntrykk av slyngninger og noe som er bundet sammen i en ubrutt enhet.  Dette kan sette i gang mange tankerekker og passe som symbol for litt av hvert. Den motstilte dobbeltfiguren kan oppfattes som en valknute med et redusert antall sløyfer og dermed en variant.  Knutelignende figurer som er dannet av tre eller flere firkanter, ser vi på tekstiler fra Osebergfunnet. Uansett all mulig symbolikk danner iallfall strekene en egenartet og elegant form. Figuren har vært kalt ”rebhærde”, i følge Wallems artikkel. 

 

Bumerker har alle steder og til alle tider hatt  trekanter i svært mange varianter og sammensetninger. Jeg har ovenfor nevnt trekanten blant de geometriske grunnformene.  Trekanten er imidlertid så vanlig i bumerker at jeg tar den opp særskilt her. Noen kaller trekanten for ”triangel”, kanskje for å markere at den er en strek og ikke en flate.  Vi kan se to triangler ved siden av hverandre og to sammen med en tredje under.  Sammenstillingen av tre trekanter kan også se ut som en sterkt stilisert knute eller en blomst. Vi kan si at de er stilt i et såkalt ”trepass”.   På Sunnmøre er det flere varianter av disse formene.

 

        Δ                    22:44            27:11                

 

Noen bumerker har en trekant der skråsidene er trukket ut i et kryss uten tverrstrek.  Trekanten med de kryssende skrålinjer uten en av tverrstrekene, kaller Allan Tønnesen for et halvt timeglass.  I bumerker fra Sunnmøre har det halve timeglasset ofte i tillegg en strek opp fra hver av strekene i den åpne enden.  Denne figuren finnes i varianter, bl.a. med et latinsk kors gjennom og midt på.

 

 

Anders Svardal

1705

 

 

Kryss med en stav og en tverrstrek, eller ”halvt timeglass” med stav gjennom

 

 

Denne figuren kan også beskrives som et kryss der en av vinklene er avsluttet med en tverrstrek.   Dermed kan figuren ligne litt på runen for bokstaven O. Denne runen har imidlertid en spiss øverst og ikke en rett tverrstrek. O-runen finnes i flere bumerker fra Sunnmøre, blant annet med en stav eller et latinsk kors tvers gjennom. 

 

39:23

 

Den såkalte ”odelsrunen” kan kalles en rombe med de to nedre strekene trukket ut

 

Pil og pilespiss

En alminnelig, enkelt formet pil er det i mange bumerker.  Den kan være plassert i alle forskjellige retninger. I futharken står denne runefiguren for bokstaven T.  Dessuten blir figuren brukt som et Torsymbol og den har vært betraktet som en stilisert hammer. Varianter av pilfiguren har vi i Norske Sigiller, i Bergen og på Sunnmøre bl.a. med pilespissen både øverst og nederst på staven som en ”dobbeltpil”.

 

04:20a        04:20b          04:20c

 

Pil og pilespisser

 

Koren Wiberg kaller den vanlige pilen for ”spyd”.  Han gjør det nok fordi figuren har en midtstav som er lengre enn skråstrekene.  Dette i motsetning til en annen like vanlig figur: den som ligner en V, men har midt i åpningen en rett stav som er like lang som de to skråstrekene.  Denne figuren ligner derfor på en pilespiss, så det er et passende navn.

 

 

Nils Joansson

Langedal

1705

Lars Vallestad

1721

 

Anders Hovland

1708

 

 

Varianter av piler og pilespiss (eller bokstav A). Alle med tillegg av bistreker

 

 

Hake (krok)

Passer navnet helt godt ? Flere bruker iallfall hake om denne runelignende figuren. Den består av en stav med én liten skråstrek ned fra toppen.  Som rune står denne figuren for bokstaven L, særlig når den lille skråstreken peker mot høyre. Har staven derimot to skråstreker ned mot høyre, er den lik futharkens A.  Stav med to skråstreker oppover mot høyre, ligner futharkens F.  Når noen av disse figurene står i bumerker, er de bare varianter av en hake.

 

16:01            16:12           18:10          16:06a      Ζ 

 

Hake, mothake, to haker med skråstreker opp og en kjelekrok

 

I bumerker ser vi en hake plassert på mange måter.  Ofte er det to krysslagte haker med skråstrekene utover  - da begynner figuren å ligne en variant av hakekorset.

 

Koren Wiberg kaller i sin artikkel en stav med en skråstrek øverst for ”halvhake”.   Allan Tønnesen kaller den i sin bok for ”krok”.  Denne formen kan i bumerkene også ha en skråstrek oppe og en skråstrek nede på motsatt side. Da blir figuren ofte kalt ”mothake”, mens Koren Wiberg bare bruker ”hake” om denne figuren. 

 

Hvis begge hakene er rette i stedet for skrå, som en Z,  er figuren ofte kalt ”kjelekrok”, dvs. som en krok til å henge kjelen over grua.

 

Gaffel, hanefot og lyster

 

Figuren gaffel består av tre streker som i bokstaven Y.  Gaffelen har som oftest den rette streken noe lengre enn skråstrekene og de to skråstrekene blir vendt nedover. Gaffelen ble også kalt ”rypeklo”, forteller Koren Wiberg.  Når alle de tre strekene er like lange, kalles figuren også for ”gaffelkors”. Det er mange av disse figurene i bumerkene fra både Bergen og Sunnmøre. En variant fra 1349 kan ses i Norske Sigiller.

 

 

                         04:30a          05:01

 

 

Gaffel/rypeklo, gaffelkors og varianter av hanefot/kråkefot/heksefot

 

 

 



Truls Andersson

Bjørnset

1712



Kolbein Eirikson

Solheim

1724



Gaffelkorset med tverrstrek og nedvendt hanefot i bumerke

 

 

I den figuren som mange kaller for hanefot, fortsetter midtstaven fra Y-figuren helt ut midt i åpningen mellom skråstrekene.  Peker åpningen nedover, er den lik futharkens Y, men peker åpningen opp, er den som runen for M.  Figuren ble noen steder kalt ”kråkefot” eller ”heksefot”, ifølge Koren Wibergs artikkel. Disse navnene er friske og originale, men ikke særlig opplysende.

 

Beslektet med disse figurene er den som ser ut som en lyster.  Den kalles også trefork eller neptungaffel (”trident”). Guden Neptun  (gresk: Poseidon) holder den som sitt symbol i mange avbildninger helt tilbake til antikken.  Lysteren består av en stav med et tredelt gaffelhode.  I bumerker har  gaffelhodet gjerne rett streker, men de kan også ha buede eller skjeve. Varianter av lysteren har et ekstra stort gaffelhode, eller bare gaffelhodet alene som en liggende E.

05:6      Ψ       Ш  

Lyster med varianter

 



Mattis

Hammarset

1692





Bendik Mattisson

Kittang

1697




 Oppvendte varianter av lyster og den ene med buede streker i gaffelhodet

 

 

 

Vinkel, sparre og sikksakk

 

Det er flere figurer som ligner på bokstaven V og vi ser veldig mange av dem i bumerkene.  Jeg tror ikke disse figurene ble sett på bare som bokstaver eller varianter av bokstaver. Men noen ganger kan de nok ha vært ment som varianter av pilespissen. Fordi det er mye V-figurer i bumerker, tar jeg dem med her som en egen gruppe og en grunnform.

 

Først har vi den direkte V-formete figuren med skrå staver.  Så har vi de to stavene rette, i 90 graders vinkel, som en L.  Begge disse nokså forskjellige figurene er blitt kalt for ”vinkel” eller ”vinkelhake”. Vi bør derfor si fra om vinkelen har skrå eller rette staver. Vinkelen med skråstaver kan opptre i flere eksemplarer ved siden av hverandre som en W, eller med enda flere som en sikksakk linje.

 

 

V       W       WWW

 

Vinkel med skrå staver og sikksakk

 

 

En variant av vinkelen er den omvendte V, dvs. Λ.  Flere bruker navnet ”sparre” på denne figuren. Navnet er hentet fra heraldikken og tilsvarer en taksperre. I bumerkene er det mange av denne figuren, også i varianter med flere sparrer stilt sammen, nærmest som en M eller som en sikksakk linje  ΛΛΛ. 

 

 

Jakop Hallvards.

Grov

1721

 

Sparre med bistreker

 

Bue                                

En ”bue” kan være formet som en parentes eller mer avrundet som en halvsirkel. I begge tilfeller ligner den litt på skytevåpenet bue – ikke minst når buen dessuten har en stav fra buespiss til buespiss.  En bue kan også være formet slik at den ligner mer på en halvmåne.  Da går den inn blant de astrologiske figurene.

Buen finnes i mange varianter, bl.a. formet med en spiss midt på, noen ganger nesten som en klamme }.  En bue har ofte tilleggsfigurer inntil seg, som små kryss eller prikker. Det er en del bumerker med to buer.  De står da gjerne rygg mot rygg, ved siden av hverandre, slik at alle buespissene peker utover.

)         (          08:11          08:9

Varianter av buer fra bumerker

 



Sjur Bareksten

1657



 



Ivar Standal

1669



Er (1) et bumerke med spissbuer eller er det bare sidedekorasjoner i et lakksegl ?

Er buene i (2) en del av bumerket ?

 

 

Fane og vimpel

Den figuren som er blitt kalt for ”fane” består av en stav med en liten firkant som stikker ut øverst, til høyre eller til venstre.  Det er mange av denne figuren med varianter i bumerkene fra Sunnmøre. Ofte er den kombinert med andre figurer. Fanen kan minne om en sterkt stilisert øks og går derfor igjen som variant av øks i bumerker på Sunnmøre.

 

En variant av fanene er ”vimpelen”. Dette er navnet på en stav som har en liten trekant øverst og ut til en av sidene. Vimpelen går igjen i mange bumerker, så som allerede fra 1300-tallet i Norske Sigiller og på Sunnmøre. Er vimpelen en variant av fanen ?   Vimpelen ligner så mye på firetallet/ merkurstaven, at vi kanskje heller bør la vimpelen få være en variant denne utbredte figuren.

 

 

Akslon Espeset

1691

 

 

En vimpel eller firetall til hver side og en ”bunnstav”

 

Lyn

Dette har vært brukt som et eget navn på bokstaven S, når den er formet med spisse/rette streker.  ”Lyn” ligner på runen for S og kan gå inn blant runene som jo er en egen grunnform for bumerkefigurene.  Flere eksempler på ”lynet” finner vi i bumerkene fra Sunnmøre.

 


<- Tilbake til forrige del Tilbake til Heraldikk og Flagg Til neste del ->