(A
plan for writing a Norwegian Heraldic Handbook. By Hans Cappelen, AIH)
Jeg ønsker
innspill, kommentarer og navn på personer som kan tenke seg å samarbeide om et
slikt prosjekt. (I welcome comments and suggestions)
Innholdsoversikt :
1
Hva er heraldikk
2
Heraldiske kilder og metode
3
Historikk
4
Det heraldiske systemet
5
Brukere/eiere
6
Beslektede emner
7
Våpenrett
9
Diverse
1.
Hva er heraldikk ?
(Presentasjon
av emnet)
Kjernen: våpenskjoldene
og det som hører sammen med disse.
1.1
Begrep
Bruk av ordet
"heraldikk": læren om våpen ( dvs. om den systematiske ordning
av og sammenheng mellom våpen); også det å konstruere og formgi våpen, og/eller
for øvrig å arbeide med våpen; reglene for våpen. Er det en fruktbar sondring
mellom "våpenkunnskap" og "våpenkunst" ? Heraldikk om
forekomsten av ett, flere eller alle våpen; og som honnørord for
"gode" våpen ("mer eller mindre heraldisk"). Vurdering av
Anthony Wagner's definisjon.
Ordene våpen
og heraldikks opprinnelse og utbredelse i Norge og utlandet.
Synonymer.
1.2 Norsk og utenlandsk
Heraldikkens utenlandske
opprinnelse. Import og egenproduksjon. Mengden våpen og heraldisk litteratur
mindre hos oss. Den stadige påvirkningen fra utlandet gjennom århundrene.
Betydning av lite adelsmiljø og relativt sterkt bondemiljø ? (Trættebergs
påvirkning via MRHÄ-artiklene i Sverige, jfr. Scheffer og C. Neveus' foredrag.)
1.3 Gammel og ny tid
Fra fokus på person/slekt/adel til
fokus på offentlige våpen. Etter 1814 ingen offentlig myndighet for privatvåpen i Norge, men økt
interesse hos det offentlige for sin egen bruk av våpen og lignende. Økende
interesse for heraldikk hos brukere, forskere og publikum.
1.4 Avgrensning
Avgrensning mot andre emner. Også overlapping.
![]() |
Oslos bysegl med farger som et byvåpen
Segl, faner og flagg. Mynt, skilt, ordner og
uniformer.
Bumerker
og lignende
Kommersielle
merker.
Slektshistorie,
ikonografi, kunsthistorie m. fl.
2 Heraldiske
kilder og metode
(Det materiale som viser
våpenskjoldene og heraldisk tankegang)
2.1 Avbildninger av våpen
2.1.1 Kampskjold,
paradeskjold o.l. "Originalskjold" i kirker i Norge og utlandet. Segl
og mynt. Bevart og forsvunnet originalmateriale.
2.1.2 Våpenbrev og adelsbrev fra
unionskongene.
2.1.3
Utenlandske våpenruller
fra middelalderen med bl.a. norske kongevåpen.
2.1.4
Andre avbildninger;
tegnet, malt, gravert, brodert/sydd, skulptur m.v. Eldste tid særlig i
kirkekunst, drikkehom og noen andre enkeltgjenstander. Senere bruks- og
kunstgjenstander. Den norske løven i folkekunsten
2.1.5
Samlinger (upubliserte);
særlig seglsamlinger, Rostgaard ("Døve Ole Nysted"), Hirsch + annet i
riksarkivet ?
2.1.6 Litteraturen: heraldiske fenomener omtalt
i sagaene og senere litteratur. Faglitteratur/samleverk: Adelsleksika,
genealogisk litteratur (monografier og tidsskrifter), Norske Samlinger, segl-
og mynt-bokverkene, Krag, Cappelen, Løvenskiold, Nissen.
Vestre Slidres kommunevåpen laget på grunnlag av malt personvåpen på kirkevegg
2.2 Heraldisk
teori
- 17
- 1800-talls; Schwachs lille innføring, leksika ? Norske Samlinger.
Personalhist. Tidss.
- 20.
århundre; Munthe i NST, Kolsrud (Bergen bysegl + artikler), Trætteberg MFRHÄ,
leksika og faglitteratur
- Utenlandske
standardverker. De eldste med
Bartolus, engelske og franske. 1600-tallets franske, tyske (Spener), engelske.
Svensk litteratur. "De store bøkene" til Seyler, Grandjean,
Fox-Davies, Woodward, Boutell, Galbraith, Neubecker m.fi.)
-
Tidsskrifter og
kongress-rapporter
2.3 Analyse-/arbeids-metoder
- Metoder for å studere og tolke våpen
(ren heraldisk metode) eller finne fram til våpeninnehavere
("identifikasjon av våpen" der personrelasjonen til våpen er det
viktige, dvs. slektsgransking)
- Våpenidentitet (hva er samme våpen),
variantspørsmål og våpenforveksling (hva er bare like, men ikke samme våpen ?)
- Innhold- / form-metoden; de faste og
variable elementer
-
Det heraldiske systemet
og nøkkelbegrepene som analyseverktøy
-
"Hjelpevitenskaper" for heraldikken
- Geografi og
historie som analyseverktøy
-
Våpnenes tiltenkte og
faktiske bruk og funksjon, som analyseverktøy
2.4 EDB
/ Internett
-
Databehandling av
våpenskjold; både blasoneringer og avbildninger. Bildehåndtering/manipulering.
Bruk av mønstre fra nettet.
-
WWW-sider. Norske og
utenlandske
|
3. Historikken
(Oppkomst, utviklingslinjer,
utbredelse, norske særpreg og utenlandsk påvirkning)
3.1.Ca.
1150 ff.
Teoriene om opprinnelse i
"lukket hjelm", korstog osv. Når, hvordan og hvorfor kom våpenskjoldene
til Norge ? Kongehus og stormenn, hoffmiljø og turneringer.
Ridderromaner/ballader. Har datidens og eldre norske bildesymboler i
vikingtidens kunst og lignende, påvirket utforming av våpen i Norge ? Kors,
løve, ørn, griff, lilje, rose,.
3.2
Ca. 1250 - 1350
Økt
utbredelse, også hjelmtegn og ytre utstyr, naturalisme, særnorske figurer,
kvinner,
prester,
bønder. De mange "Olavsøkser". Skotsk påvirkning. Engelsk ? Fransk ?
Romansk
og gotisk stil i våpenutforminger.
Bruken i segl og annen bruk.
Fantes herolder og våpenruller i Norge ?
3.3
Ca. 1350 - 1600 (1550?):
Dansk påvirkning
? Korporasjoner (særlig byer og
laug), kongehus/myndigheter, embetsmenn og fremmed adel, innvandrere,
byborgere, bønder. Renessanse, allegoriske motiver, religiøse motiver.
Redskaper, yrkestegn og lignende. Hva påvirket motivvalgene ? Stilartene.
Norske blasoneringer ?
3.4
Ca. 1600 - 1900
Offiserer, handelsstand,
håndverkere, bysegl og -våpen, segl og dekorasjoner på gjenstander. Kostbare og
kunstneriske våpengjengivelser. Det høye antall ikke-utforskede personsegl med
våpen på skatteregnskaper, dommer og lignende. Riksvåpen og kongevåpen. De skiftende stilartene i kunsten og påvirkning på våpenavbildninger.
Kongevåpen fra 1800-tallets unionstid Norge Sverige
3.5
Det 20. århundre
Stat,
fylker, kommuner, lovgivning. Bruk i krig, bruk til "grafisk profil",
skilt m.v. Private korporasjoner og enkeltpersoner. Flatestil og funkis-stil
3.6
Det 21. århundre
Opprettholde den
offentlige heraldikken ? Gjensidig
påvirkning logoer ? Alternative
og/eller supplerende merkesystemer ?
4 Det
heraldiske systemet
(De
tradisjonelle inndelinger og variasjonsmuligheter)
4.1
Skjold
Som
grunnelement (typisk eller nødvendig begrepskjennetegn) for våpenmotivet og som
skiftende, synlig form
4.2
Farger
Inndelingene
i metaller, fager og pelsverk. Farger som nødvendige grunnelementer i våpen. De
klassiske farger og andre benyttede farger. Egnede fargevalører, jfr.
Riksarkivets praksis og Trættebergs
Fylkesmerker.
4.3
Figurer
Inndelingene
i figurtyper (allmenne, heroldsfig., gjenstander, levende vesener osv.). Figur
som nødvendig grunnelement i et våpen, de klassiske og internasjonale figurer,
de vanlige figurer i Norge, vår tids bruk av redskaper og lignende i
kommunevåpen, de sjeldne figurer og andre egnede figurer
4.4
Kombinasjoner av
farger og figurer
Nødvendig
grunnelement i våpen, økning til flere farger og figurer i samme våpen,
enkelhet i nye offentlige våpen.
Vålers kommunevåpen
kopiert fra slektsvåpen Bolt og derfor unntaksvis med flerdoble elementkombinasjoner
4.5
Hjelm og hjelmklede
Ikke
nødvendige elementer; typer og stilutvikling, utenlandsk import bl.a. hjelm m/
bevegelig visir.
Vulst/hjelmbindel. Tinkturer. Akantus, løvverk og norsk treskurd
4.6
Hjelmtegn
Ikke
nødvendig; de klassiske vinger, horn, panserkledt arm med sverd og repetisjoner
av skjoldmerker; naturalistiske motiver, utformning
|
4.7. Annet ytre utstyr
- Kroner; rang og dekorasjon
- skjoldholdere; tidlige og senere, plastiske ved
kongevåpen i kirker
-
"praktstykker" (bl.a. ordener); lite i Norge
-
valgspråk; motto, ordspill, på eller uten bånd
Tomt skjold, hjelm, hjelmklede og to
vesselhorn som hjelmtegn
4.8.
”Heraldisk stil” dvs
stiliseringsteknikk
Figurer ”definert”
av de abstraherte, klassiske figurstiliseringene (kors, løve, ørn, rose, lilje,
griff osv.), andre stiliseringer
Metoden
med å fremheve og forstørre det særpregede samt utelate annet.
Plassering
av figurer i forhold til hverandre, proporsjoner, stillinger.
Mangfoldiggjøring,
tredobling, over-/underlegge på andre figurer, forkortelser
4.9 Blasonering dvs. våpenbeskrivelser
- de offisielle våpenbeskrivelser/-fastsettelser ved myndigheters våpenbrev
- middelalderens våpenruller,
- terminologi, setningsbygning, rekkefølge, antall. Reduksjonsprinsippet
4.10 Differensiering, similarisering, brisering
Planlagt likhet, våpengrupper, avhengighetsforhold, slektskap
4.11 Herolder og heroldsvesen
I utlandet før og nå, kommersialisering, rudimentært i Norge, betydning av fravær
5. Brukere
/ eiere av våpen
(Deres særpreg i våpenmotiver, utforming og
bruksmåter.)
5.1 Konge- og riksvåpen;
Alene
og sammensetninger, pretensjonsvåpen; ytre utstyr; kostbare eller ordinære
utforminger.
Sakral,
nasjonal og annen verdslig symbolikk. Politiske og praktiske hensyn.
Den
norske løve i utenlandske konge-/ fyrstevåpen (oldenburgerne i Danmark,
Sverige, Holstein, Romanov) og i de danske, kongelige elskerinnenes og deres barns
våpen.
5.2. Statlige militære
de gamle faner, segl, uniformer m.m. Avdelingsmerker og den 2. verdenskrig. Von Hanno, Trætteberg og Bergersen. Bransjemerker og lignende. Faner, gaveskjold m. m
5.3.
Statlige sivile
direktorater og lignende, Sivilforsvaret, skoler.
Forholdet til etatsmerker uten skjold. Segl
5.4
Kirken
kirkevåpenet, segl, flagg og lignende. Kirkevåpenets
opprinnelse og bruk også i ordenskjede
5.5
Kommunale
fylkeskommuner
og andre kommuner - den voldsomme mengdeøkningen. Det kommunale selvstyre og de
selvtatte våpen. Konflikten med Riksarkivets krav, jfr. Møre og Romsdal, Asker
m. fl.
5.6. Kvinner; egne, farsslekt eller ektemenn. Fyrstelige og andre. Kombinerte i ett eller flere skjold. Alliansevåpen. Rombeformet skjold i noen få eksempler (Akershus, Forsvaret)
5.7.Adel, offiserer og embetsmenn; utlendingene, gamle og nyere
våpen, adelsambisjoner og kopiering
5.8 Byborgere (kjøpmenn, håndverkere, andre);
mengdeøkning fra 1600, de mange lite undersøkte segl i arkivene (byregnskap, dommer m.v.)
5.9.
Bønder (bl.a. bondelensmenn); lagrettemenns segl og
lignende. Noen med adelige forfedres våpen på Vestlandet +
"Leene-ætten". Noen enkle motiver jfr. Krags Mønstring. Forholdet til
bumerker i skjold.
5.10.
Gilder, laug,
foreninger: gamle segl og nyere
skjold, bl.a. idrett, fotball.
5.11. Kommersielle
(både kjennetegn og dekorativ bruk). Markedsføring, assosiasjonskraft.
6. Beslektede merker / emner
(Sammenheng med
heraldikken og gjensidige påvirkninger)
6.1.
Symboler og tegn
"Preheraldikk"
(før ca. 1150) og "paraheraldikk" (systemer av merker som ligner
våpen uten å være det, for eksempel idrettsdrakter)
"Semiotikk"
og "ikonografi"
6.2.
Flagg, faner, vimpler
og lignende
Sagaenes
merke og fløy. Skipsseil. Skipsflagg med
bl.a. rederiflagg og bokstavflagg
"Vexillologi" som
fag med egne kongresser.
6.3.
Bumerker,
håndverkermerker og andre strekmerker.
Defineres som streker og ikke
flater ? Alder og internasjonal utbredelse. Forhold til runer og magiske
vernemerker. Bruk i og utenfor segl og skjold. Grensetilfellene (stjerner m.
fl.)
6.4.
Logo
(logotype/logogram).
Den voldsomme popularitet, behov,
ansattes identifikasjon med firmaet, originalitet, modernisme, kostbart.
Påvirke nye våpen ? Supplere (badge) våpenmotiv ?
6.5.
Varemerker, mønstre
o.l.
Også fellesmerker, stemplingsmerker. Formål å særprege
varer/tjenester.Kommersielle.
6.6. Japanske mon; mye likt, men ikke
typisk skjoldmerker. Ubetydelig i Norge
6.7
Indiansk / afrikansk; Finnes mye utenlands. Ubetydelig i Norge
7.
Våpenrett
(Primært
dagens rettsregler, men også noe rettshistorie. Offentlig rett og privatrett.)
7.1
Offentlige våpen
(stat og kommune)
- Fastsettelse,
innarbeidelse og notoritet
-
Strafferett; bruksforbud
og forbud mot hånende behandling.
-
Rettshistorisk strenge
straffer for å ettergjøre kongelige segl. De norske riksvåpen og flagg-
dommene. Den engelske Manchester-dommen.
-
Offentlige våpen i
registre for varemerker, fellesmerker, mønstre, stemplingsmerker, ble etablert
fra sist på 1800-tallet. Praksis.
-
Internasjonal
konvensjonsbeskyttelse. Også Røde
kors og sivile i krig.
-
Flaggbestemmelser og
kommuneflagglov; de politiske flagg. Godkjenningskompetansen.
-
Bruksregler og
tillatelser. Interne instrukser og praksis varierer. Militære, Kirken,
kommuner.
-
Opphavsrett/åndsrett ?
Vinnere i våpenkonkurranser.
Det gamle, franske kongevåpen brukes i dag som kommunalt våpen og har trolig rettslig vern
7.2.
Private våpen (ideelle og kommersielle korporasjoner,
enkeltpersoner og slekter)
Tilblivelse, etablering og dokumentasjon av våpen.
-
Enerett til
slekts-/personvåpen ?
-
Rettsregler og god skikk
og bruk
-
Utenlandsk særstilling
for adelsvåpen Utenlandske overdragelser av våpenrett og lignende -
Enerett til korporasjoners våpen - særlige hensyn
-
Rettsvern mot misbruk og
krenkende bruk. Prosessrisiko ved mulige søksmål ?
- Private våpen med rettsvern i registre for varemerker, fellesmerker, mønstre, stemplingsmerker. Gir ikke generelt vern.
8 English Summary
There will be a summary in English of this Norwegian
Heraldic Handbook. The book is
still a project at an early stage only, and Hans Cappelen invites interested
heraldists to cooperate in writing the book.
Good ideas and suggestions are always welcome !
Samlet sist ? Også kort fransk
resyme ? Egen ordliste ("konkordans") med oversettelser av norske ord
og uttrykk til engelsk (+ fransk)
?
9
Diverse
Stikkordregister
Omtale
av foreninger ? Heraldisk selskap: www.heraldik.org
AIH
Biografier
av ”heraldikere” ??